Lett utegulv

(Denne artikkelen kan du også lese i Hyttemagasinet for juni 2007)Etter noen år med skiferverktøy, flere tunge løft og noen hundretalls kvadratmeter håndhugde skifergulv lagt i sand eller betong på samvittigheten, har jeg lagt min elsk på utegulv av treverk. Jeg innrømmer at ryggen har hatt et ord med på laget. Men jeg har ikke klart å legge vekk steinredskapene helt.

Den åpenbare fordelen ved å legge tregulv framfor steingulv, er arbeidet med fundamenter. Forholdet til spader, hakker og spett blir ganske anstrengt etter noen hundretalls kubikkmeter oppgravd jord, og det er få sider ved trillebårens indre liv jeg ikke kjenner etter like mange hundretalls kubikkmeter grus trillet inn til frostfrie fundamenter. Å jukse med fundamenter er like smart som å fylle ut halvparten av tallene på en Lottokupong. Du er dømt til å tape. Frost og vann vinner alltid.

I motsetning til steingulv legges tregulv på bjelkelag med punktvise fundamenter til grunnen. Min kropp jubler over å slippe unna med å grave noen få hull til stolpefundamenter. Dessuten veier treverk betydelig mye mindre enn skifer og grus, det er lettere å drasse rundt med planker og bjelker enn å trille løs grus og bale med uregjerlige skiferplater, og for ikke å snakke om hvor mye lettere det er å skru i en skrue med drill enn å hugge en stein med slager og meisel.

Med mye selvhugget naturstein på samvittigheten, er det litt problematisk å forholde seg til planker som leveres i ferdige gitte dimensjoner. Denne standardiseringen er kanskje grunnen til at utegulv av treverk forbløffende ofte ligner på velorganiserte lagringsplasser for planker? Jeg undrer meg over hvorfor i all verden ikke flere leker med mønstre i treutegulvet? Vi har jo gjort det med parkett innendørs i noen hundre år! Det står ikke nedskrevet noe sted at gulvet må legges parallelt med eller rett ut fra veggen. Leggeretningen på terrassebordene kan like gjerne være på skrå ut fra veggen, eller i flere ulike retninger avhengig av lekelyst og behov. Gangretning fra døra til hagen kan understrekes med gulvbordenes retning, mens resten av gulvet legges andre veier. Der møbelgruppen skal stå, kan gulvet kanskje legges i en sekskantform? For den lekne er mulighetene åpenbar ubegrensete.

Det sier seg selv at om leggeretningen på utegulvet skal varieres, må også dragere og bjelkelag organiseres så de passer. Det kan innebære at antall stolpefundamenter må økes noe. Jeg pleier å tegne mønsteret i utegulvet først uten tanke på bæreverket, og siden konstruere det etter gulvets utforming.

Teknisk
Dragere i 48 x 148 mm trykkimpregnert furu skal ha innfesting til frostfri stolpesko for hver 250 cm. Tverrgående bjelkelag i samme materiale i dimensjon 48 x 98 mm skal enten felles i bjelkene, eller skråspikres liggende oppå med senteravstand 60 cm. Gulvbordene i 28 x 120 mm skrus siden med galvaniserte skruer med en glipe tilsvarende tykkelsen av enden på tommestokken. Jeg syntes smalere terrassebord virker pinglete. Gulvet skal ha fall på minimum 1:100 for å drenere vekk regnvann. Verre er det ikke. Når det gjelder materialvalg har jeg etter å ha forsøkt alt fra lerk til eik, strandet med tradisjonelt trykkimpregnert virke som jeg lar blekne fra lys grønt til gult før jeg oljer to ganger i året, vår og høst. Uten olje ender de grå av sopp, forurensing, blomsterstøv og bladfall, men selv det mest gjengrodde, gråsvarte tregulv lar seg redde med stiv kost, organisk såpe og vann. Høyttrykkspyler er tabu. Med direkte spyling ender du med et gullende rent gulv der bløt sommerved er spylt ut, og steinhard vinterved ligger igjen som et flisehelvete best egnet som treningsfelt for fakirføtter.

De siste årene har jeg eksperimentert med å blande skifer og treverk sammen. Skiferen kan enten legges med god støtte til bjelkelaget som jeg tilpasser til skiferens tykkelse med huggjern, og siden limer med Sikaflex. Alternativt kan steinen hugges i bueform og siden legges som avslutning til treplattingen i et frostfritt grusfundament. Erfaring viser at grusfundamentet har en tendens til gli under treplattingen. Derfor hefter jeg en tverrgående lekt til bjelken som en slags minidemning mot utsiget av grus.

Hulrommet under treplattingen ender gjerne som kombinert hotell og gatekjøkken for nabokatter på jakt etter levende mat. Derfor kan det være smart å feste en passende strimmel netting til de ytterste bjelkene før du skrur terrassebordene på plass. Nettingen kan gjerne festes til bakken med ståltråd formet som alt for trange krocketmål. De siste sesongene har jeg hatt stor glede av å plassere en tre kilowatt varmevifte under tregulvet tidlig vår og på høsten. Varmluften siger opp mellom terrassebordene, smelter snø og øker utetiden med uker på hustrige høstkvelder. Selv om ideen er strømsløsende, er jeg overbevist om at jeg utnytter wattene bedre med varme underfra enn med veggmonterte stråleovner, eller med gassbrennere som sjeldent sprer varmen tilstrekkelig.

Vi har en underlig norsk hagetradisjon som øyensynelig fordrer at treplattinger må være knyttet til huset. Slik blir man sittende på treterrassen med ryggen til sitt eget slott med utsyn til naboens ikke nødvendigvis alltid like vellykkete byggverk. En treplatting kan like gjerne bygges fritt fra huset lenger ute i hagen. Slik blir man sittende med ryggen til naboen og utsyn til sitt eget. I mange tilfeller ligger det beste stedet i hagen alle andre steder enn inntil huset. Ta med deg en lett stol og sett deg hist og her i hagen før du bestemmer deg for hva du skal bygge hvor. Kanskje ender du opp med å legge flere gulv på flere hagesteder passende til solens gang, vinden, støyen eller utsikten?

Mer om vedlikehold