Hva slags gressklipper?

Det finnes to typer plenklippere; sylinderklippere og rotorklippere. Sylinderklipperen er kanskje best kjent som den røde, litt rustne og knirkende jernsliteren med gråhvite håndtak på to hjul som noen av oss tjente våre første slanter bak i barneårene. Slike finnes også med motor.

Rotorklipperen kjenner mange som en eksosspyende bråkekasse som naboen enten starter for tidlig om morgenen eller aldri får start på. Alle rotorklippere er egentlig motordrevne minihelikoptre snudd opp ned. Noen produserer mye eksos. Andre er elektriske. De starter alltid, men bråker nesten like mye. Motoren driver en oftest tobladet propell beskyttet av et buet deksel som fagfolk kaller «padde».
På noen klippere er «padda» og propellen konstruert slik at klipperen svever over bakken uten hjul når motoren går. Slike sveveklippere er ypperlig i småhager med mye overhengende vegetasjon. De fleste rotorklippere har imidlertid fire hjul. Noen har motordrift på det bakerste hjulparet.

Sylinderklippere er egentlig en oppfinnelse «stjålet» fra de første engelske teppeknyttemaskinene tidlig på 1800-tallet. I enden av teppeproduksjonen sto nemlig miniatyrutgaver av dagens sylinderklippere og skar teppeflossen rett. Sylinderklippere klipper altså gresstråene av mellom de buete roterende knivene (sylinderen) og den faste, rette kniven som sleper langs bakken.
Er knivene justert riktig og høyden på valsen stilt som den skal, er det nærmest frisørarbeid du begår. Dessuten sliper knivene seg nesten selv med korrekt justering. Den perfekte innstilling har du når klipperen kan klippe et stykke avispapir.
Sylinderklippere finnes i moderne og «lettdyttelige» utgaver og egner seg i flate småhager eller for liebhaberne med store plenflater og god kondis. Med stort areal kan en motorisert og selvgående sylinderklippere være saken. Slike er imidlertid oftest konstruert for svært tykke lommebøker og millimeterarbeid på golfbaner.

Valg?
Selv om rotoklippere klipper greset grovere og mer brutalt enn en sylinderklpiier, ville jeg valgt rotoren. Årsaken er at rotorklippere flest fungerer utmerket som løvknusemaskiner. Det er en mye morsommere, mer praktisk og langt mer miljøvennlig måte å disponere høstløvet på.

Krefter nok
Sterke motorer strever mindre, forbrenner bensinen bedre og produserer dermed mindre farlige avgasser. En gressklipper bør ha omtrent fem hestekrefter eller mer enn 2500 watt om den er elektrisk. Velg elektrisk klipper om hagen er kortere enn 30 meter ledning. Med mange enkelttrær og plantefelt, kan ledningen ofte bli et irritasjonsmoment. Bind ledningen fast i beltet så den holder bedre følge med deg.

Vedlikehold
Rotorbladet bør slipes etter hver sesong. For enkelte er det en jobb med fil. For mange er det en jobb for andre fagfolk. Tennplugg, luftfilter og olje bør skiftes etter hver sesong. Det er mye lettere å pirke eller spyle løs vått, nyklippet gress under dekselet enn å hugge ut steinharde gressrester fra i fjor. Et rent deksel er heller ikke oppholdssted for ugressfrø og sopp. Ikke etterfyll bensin med klipperen stående på gresset. Plen trives dårlig med bensinsøl.

(Hentet fra "Late hager")