Grei plen

Møkka lei plenen? Slik slipper du lettere unna den.

Jeg er ikke særlig glad i gressplener jeg heller. Ingen annen hageplante krever mer stell og styr. Siden de aller fleste hageplanter kan så mye mer enn å ligge ensfarget grønne, kastrerte og paddeflate, bør plenarealet derfor holdes på et absolutt minimum.

Gress er faktisk den eneste hageplanten som vokser vilt videre rett opp om du kapper hue av den. Andre planter skyter to sideskudd fra der du skjærer dem. Mens skuddene krangler om hvem som skal bli toppsjef, stikker gresstrået ivrig i vei rett opp. Står stråene tett nok, og holdes lange nok, makter bare de ivrigste tofrøbladete plantene å ta opp konkurransen om plassen. Innvandrende flyvefrø og rotugress trives altså bedre i snauskalla plener enn blant litt mer langhåret bustehusgress.

Siden overivrig innvandrende planter som groblad og løvetann skiller seg genetisk fra enfrøbladet gressorter, kan innvandrerne fjernes med kjemisk hormonsprøyt. Fagfolk gjør det. Du luker eller overser dem. Mer er det ikke å si om den saken. Mange gartnere mener mye mer enn meg om akkurat det tema.

Idealhøyde for god plen er langt lenger enn de fleste er vant med, gjerne fire-fem centimeter. Siden ingen gidder å måle plenhøyder, er gressklippere utstyr med høydejustering. Klippere uten justering er skrap.

En gang i vekstsesongen bør plenen klippes hardt ned, gjerne ned til halvannen til to centimeter, og siden rakes brutalt med stiv rake. Ble du et lite sekund usikker på hva forskjellen mellom rive og rake er? River ligner rette elefantkammer.

Hensikten med den stive plenraken, gjerne med fjærende ståltrådtinder som spretter og vimser rundt inniblant gresståene når du raker, er å rufse ut lag av gammelt gressavklipp. Profesjonelle greenkeepere kaller dette laget mellom gresstråenes rothals og bakken for filtlag eller "tatch". Tjukke filtlag hindrer nødvendig lufttilgang. Veldig tjukke filtlag magasinerer vann og næring som røttene leter etter. Du skal ikke ha plenrøtter som vokser oppover, skal du vel?