Bæret, som jo egentlig er en steinfrukt med botanisk navn Prunus cerasus, er en nær slektning av plomme, fersken og andre steinfrukter. Uttrykket «Høyt henger de, og sure er de» stammer trolig fra en skuffet kirsebærtyv. Det er ingen tvil om at kirsebærene aldri når konfektnivået til fetteren morell. Steinfruktene er imidlertid svært godt egnet til videreforedling. Kirsebærvin er en slager mange av oss prøvde litt for mye av i Danmark i ungdommen. Treslaget tåler mye og trives godt som gatetre i byer. I japanske hager brukes sterile kirsebærtrær i alle umulige vokseformer. Om du noen gang får sjansen til å dra dit, får du ikke lov til å dra uten meg til andre tidspunkter enn blomstringstiden i mars.
Sortsanbefaling:
Spiseklare i august: `Fanal´, `Hardanger´, `Stevnsbær´. `Maibær´ (krysning mellom morell og kirsebær), (`Hardanger´ krever `Fanal´ som pollensort. De andre klarer seg selv).
Første gang nevnt i Norge: 1768, Trondheim
Vanskelighetsgrad: Latterlig enkelt
Planting: Best før oktober
Plantedybde: 1/10 høyere enn pottehøyden i eksisterende jord oppspritet med et par never av en eller annen form for naturgjødsel
Krav til vokseplass ute: Solrikt sted med jevn tilførsel av vann og næring. Unngå leirjord og steder med stående vann
Drift: Omsorgsfull, men bestemt beskjæring første fem leveår mot ønsket vokseform
Innhøsting: Avhenger av sort
Modningstid: Avhengig av størrelsen du kjøper, men raskere enn epler
Særlige forhold: Mange kirsebærsorter er svært utsatt for soppsykdommer. Hold deg langt unna dem.
Hentet fra boka "Late kjøkkenhager", Kagge 2006
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar