What the heck?

De siste tyve årene er det plantet omlag enogsekstitusen kilometer tujahekk i Norge. Det er nok nå.

Hekker flest er egentlig skapgjerder man slipper å male. Med årene endrer de fleste uungåelig karakter fra tett naboskjerm til noe som sterkt ligner en samling pinner med noe bladtjafs på toppen stukket i bakken. Hekk er en pussig konstruksjon som naturen aldri ville ha funnet på å finne opp. Opprinnelig stammer idéen fra digre hageanlegg eller fra léplantinger på enda større jorder. Om du fortsatt er fast bestemt på å hekke deg inne, har jeg fem gode råd til deg:


1)
Velg hekkplanter du er 104% sikker på at holder seg friske og tåler mikroklimaet der du bor. Det finnes ikke noe mer deprimerende enn en hekk som dauer i frost eller av skadedyr akkurat det året det skjulte den den skulle skjule.

2)
Kjøp kraftige buskplanter og ikke tipakningrer med pinglehekkplanter. Sistnevnte utfører hekkjobben for deg lenge etter at du glemte hvorfor du plantet den.

3)
Bland minst fire forskjellige plantetyper med omlag samme høyde som voksne i hekken. Velger du samtidig planter som blomstrer eller setter vakker høstdrakt til litt forskjellig tidspunkt, blir hekken mer livlig.

4)
Plant i en plantegrøft og ikke i enkelthull så plantene får likeverdige vekstvilkår.

5)
Fjern gresset under hekkplantene og plant småbusker og småstauder i forkant av hekken slik at de vil dekke for innsyn når hekken en gang i fremtiden blir glissen.

Lar du dette få gro fritt, oppnår du en sammensatt og opplevelsesrik vegetasjonsskjerm framfor en rett, strigla hekk.

Her har du femten gode frittvoksende hekkplanter:
Sibirlønn, svartsurbær, dielsmispel, blåleddved, tatarleddved, buskmure, blærespirea, svarthyll, gentspirea, filtkrossved, junisøtmispel, blomstermispel, gullrips, alperips, amerikahagtorn.





Formklippa hekk
Når folk hevder at formklippa hekker er en unaturlig konstruksjon, og dessuten en uetisk måte å behandle planter på, pleier jeg å spørre hva plen er da? Problemet med strigla hekker er at de alltid krever din tilstedeværelse, du vil alltid streve med å få til grenselandet mellom der plenen slutter og hekken begynner. Alt mulig spirer der i sol. Er det på skyggesiden, vil alt annet enn plen trives best, særlig mose. Belønningen når du endelig får en formklippet hekk, er verdt alt.

Slik får du det til:
1)
Kjøp velvoksne hekkplanter, plant dem i plantegrøft så de får likeverdige vokseforhold og skjærr av omlag 1/3 av hver eneste plante. Selv om dette føles kjipt, venter belønningen allerede neste år. Beskjæringen resuterer i ubalanse mellom rot- og greinmasse. Røttene vil derfor pumpe opp alt de kan for å få balanse igjen. Resulatet er enorm skuddvekst.
2)
La hekkplantene få vokse vilt hele neste vekstsesong. Ikke ta toppen av dem enda, men hold plantene i pyramideform; tynn oppe - tjukk nede.
3)
Når hekkplantene har nådd idealhøyden du og anboen kan enes om, tar du toppene og gir deg aldri på pyramideformen.

Her har du ti gode hekkplanter som tåler å bli tukta:
Buksbom, agnbøk, hassel, blankmispel, bøk, liguster, alperips, barlind, tuja, småbladet lind,

Espalgjerde
Om det ikke er plass, verken mentalt eller fysisk, til en høy skjermende hekk mellom deg og naboen, kan det tenkes at han liker slyngler! Hjemme hos meg har jeg sattt opp et to meter høyt espaljée som alle mulige og umulige slyngplanter leker seg med. Det tar ubetydelig plass og er like vakkert på begge sider. Han får roser. Jeg får skjerm. Jeg har også plantet to frukttrær inntil espaléet som jeg klipper hardt så de holder seg i gjerdeform. Om fem-seks år kan jeg skjære ned espaléet for da har trærne overtatt oppgaven.

Her har du noe gode slyngler
Det finnes titusentalls sorter klematis. En edl av dem holder ikke. Clematis alpina `Ruby´, `Pamela Jackman´ og `Alv´ holder seg friske. Det gjør Clematis tangutica, C. viticella og C. vitalba også.
Det finnes nesten like mange slyngroser. Velg sorter som tåler dobbelt så mye frost som du tror de må.

Ellers er det grunnlag for å leke med:
Rødkattebusk, pipeholurt, klatrebeinved, humle, klatrehortensia, vivendel og druer der det er varmt nok.

Hentet fra boka "Late hager", Kagge 203/2008