Omtrent i høyde med Østernvann lå snøen skibar, om ikke akkurat for de dyreste nyeste skien, så i alle fall for de eneste skia jeg har. Etter noen år ligner skisålene noe som en eller annen utrolig talentfull treåring har forsøkt å høvle flate med stjerneskrutrekker. Med et slikt utgangspunkt spiller litt grus i løypene mindre rolle, i hvert fall i oppoverbakke. I full fart nedover derimot innbyr grusete løyper skikjøring på interessante bråstoppopplevelser John Cleese ville misunt meg.
Bikkja og jeg var ikke først i sporet der oppe i dag. Etter sporene i føykasnøen over holka på skogsbilveiene oppover å dømme, var en syklist, en fjellstøvelgåere og minst to skigærninger før meg på vei opp til målet; Triungsvann.
Der oppe fortsatte sykkelsporene over isen. Bikkja og jeg fulgte løypa langs skogsbilveien videre. Hun pesende etter med tunga slengende ganske blå ut av gapet. Jeg pesende foran uten tunga ute, men med høytknirkende ledd og Norsk Melkesyrefabrikk på full produksjon i bein og armer. Det er måneder og kiloer siden sist bikkja har løpt. Sommerstid tusler vi sammen. Knærne mine kan ikke annet lenger, men vinterstid sklir jeg fort unna mens hun halser etter. Vi blir i god form sammen slik.
Fryden ved gå oppover, er selvfølgelig nedturen. Kinetisk energi, heter visstnok den energien du fyller på tanken ved å slepe vekta di oppover, og som du siden overlater til gravitasjonskreftene til å tømme ut igjen. Uansett krefter og energi; en varm og melkesyrefyllt kropp, blir neppe særlig mindre støl av å stå stiv nedover igjen i ni kalde, men himmel og spagater så godt det gjør å suse nedover. Jeg er overbevist om at gleden ved å gli er genetisk betinget for mennesker.
Jeg har ikke skrevet noe her siden i mars. Hverdagene som Slottsgartner krever mye plass. Jeg skal prøve å komme igang igjen nå i vinter. Kanskje kommer jeg igang med å få redigert ned siste bokmanus til noe fornuftig også. Kanskje skulle jeg prøve ut første kapittel her på deg? Kunne du tenke deg å lese det og gi meg en tilbakemelding på hva du syntes? Det ville faktisk både vært til stor hjelp og veldig morsomt.
