onsdag 10. desember 2008

Vi bygger og bygger

Som du sikkert har oppdaget har vi begynt den møysommelige jobben med å bygge opp hagesenter.no. Det kommer til å ta tid, men hva gjør det? Det er mørkt og vinter. Hva kan være bedre enn å bygge et nytt hagesenter da?

Noen få funksjoner vil nødvendigvis virke litt halvveis de første ukene. Akkurat nå strever vi litt med å få søkefunksjonene til å virke som vi vil, men i løpet av kort tid vil også den være oppe og stå.

Har du innspill eller ideer til saker du vil vi skal ta opp, sender du bare en mail

Hag det fint!

2r

mandag 8. desember 2008

Velkommen!

Heia hele deg.

Dette hageprosjektet har jeg holdt på med i noen år nå. Målet fra begynnelsen av, i internettets barndom for svimlende femten år siden eller noe slikt, var å bygge den største og beste norske hagekanalen på nettet. Jeg gav opp det prosjektet for lenge siden. Nå er jeg lynende tilfreds med å ha åpnet Norges minste hagesenter.

Hagesenter.no verken fullstendig, komplett eller ferdig, og heller ingen konkurrent til andre norske hagekanaler som du finner på NRK eller andre steder rundt omkring på verdenswebben. Hagesenter.no er en nisjekanal for deg som er mest interessert i litt latere hagehverdager. Det er det jeg kan best.

Men selvfølgelig finner du også mye annet norsk og internasjonal hagestoff her også. Jeg fyller på ettersom jeg har tid. Jeg skriver mye annet også. Bare vent. I løpet av 2009 kommer en ny bok, den syvende i rekken de siste seks åra. Denne kommer garantert til å overraske deg.

Inntil den kommer ut, får jeg si som en kelner på en Nord-italiensk restaurant jeg forelsket meg i for noen år siden, og spiste middag hver eneste dag i et par uker. Hver gang han serverte en ny smaksglede forlot han meg med et vitende smil og et gebrokkent: Enjoy.

Heia deg en gang til fra Smaaland hagesenter - Norges minste. Alle over. Ingen ved siden av. Ingen under.

Dyrk: Mais


Sukkermais (Zea mays convar. saccharata) er best egnet til hagedyrking. Den sivaktige og grasiøse vokseformen gjør den godt passende til pottedyrking på terrassen eller ved inngangsdøra, gjerne med markjordbær som underplanting.

Sortsanbefaling: `Sundance´
Første gang nevnt i Norge: 1768, Trondheim
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: To og to inne i plastpotter tidlig i mai. Plantes ut ved 15 cm høyde tre–fire centimeter dypere enn pottehøyden
Så-/settedybde: 2–3 cm
Planteavstand/radavstand: 30 cm/60 cm
Krav til vokseplass ute: Varm, sandholdig jord
Anbefalt samplanting: Erter, reddiker
Bør holdes unna: Skygger og bør holdes unna alle bladsalater.





Drift: Hyppig vanning. Gjødsles med 1/4 av anbefalt mengde hver uke
Innhøsting: Når dusken i enden av kolben begynner å tørke, klemmer du ut saft av et korn. Kolben er moden når saften er melkehvit og ikke klar
Modningstid: 80–100 dager
Særlige forhold: Fjern sideskudd på de nederste leddknutene. Spis snarest mulig etter høsting. Mais mister opp til halvparten av sukkerinnholdet i løpet av et døgn

Passer godt til: Kokt alene og hel med smør og salt. Løsribbet frø i grønnsakblandinger

Dyrk: Agurk


En agurk (Cucumis sativus) kan inneholde 97 prosent vann. Salttinnholdet i havet er normalt 3,5 prosent. Agurker kan altså inneholde mer vann enn hav. Agurker smaker mye bedre. Vi skiller mellom sorter til sylting og sorter til salat.












Sortsanbefaling: `Servus´ (til sylting), `Jessica´ (til salat)
Første gang nevnt i Norge: 1666, Akershus Slott
Vanskelighetsgrad: Enkel (sylting)/krevende (salat)
Sett i gang inne/ute: Sås inne 2–4 uker før utplanting, eller kjøp ferdige småplanter
Så-/settedybde: To frø 2–3 cm dypt i 6 cm brede potter med sandjord
Planteavstand/radavstand: Minst 50 cm/150 cm
Krav til vokseplass ute: Varmt. Sand- og torvholdig jord. Gjerne veksthus for slangeagurk
Anbefalt samplanting: Solsikker, sukkermais, erter
Bør holdes unna: Potet

Drift: Hyppig vanning. Gjødsles med 1/4 av anbefalt mengde hver uke
Innhøsting: Ved passende størrelse
Modningstid: 80–100 dager (50–70 dager med småplanter)
Særlige forhold: Kan gjerne dyrkes i store potter. Velg dvergvarianter og bind dem opp til vegg eller stokk. Kan også dyrkes liggende på plastduk på bakken

Passer godt til: Rå, skivet, skrelt, stekt, fylt og bakt og ikke minst; sammen med frukt. Smaker melon med litt sukker på.

Dyrk: Gresskar


Minigresskar heter squash. Botanisk sett er alle gresskar (Cucurbita maxima) bær. Større bær finner du ikke på kloden. Rekordgresskar er over fem hundre kilo!











Sortsanbefaling: `Gold Rush´ (squash), `Vegetable Marrow´ (gresskar)
Første gang nevnt i Norge: 1694, Trondheim
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: Sås inne 3–4 uker før utplanting, eller kjøp ferdige småplanter
Så-/settedybde: 3–4 cm i 6 cm brede potter med sandjord
Planteavstand/radavstand: Minst 150 cm/150 cm
Krav til vokseplass ute: Varm, kompostholdig og næringsrik jord
Anbefalt samplanting: Tar all plass selv
Bør holdes unna: Potet

Drift: Jevnt fuktig. Gjødsles med 1/4 av anbefalt mengde hver annen uke
Innhøsting: Før frost og før de er blitt større enn du kan løfte
Modningstid: 60–110 dager (30–90 med småplanter)
Særlige forhold: Hann- og hunnblomster er atskilt, og de bør håndpollineres. Du ser ikke forskjell på han og henne. Kos med en tynn pensel inni alle blomster du finner

Passer godt til: Utskåret til giganttryner på Halloween. Innmaten kan syltes

Dyrk: Paprika


Paprika (Capsicum annum) er en søt chilislektning. Du får den snart i alle farger bortsett fra blått. Alle smaker like godt på det meste.



Sortsanbefaling: `Cadice´
Første gang nevnt i Norge: 1768, Trondheim
Vanskelighetsgrad: Krevende
Sett i gang inne/ute: Sås inne 6–8 uker før utplanting. Kjøp ferdige småplanter
Så-/settedybde: 2–3 cm i sandjord
Planteavstand/radavstand: 40 cm/40 cm
Krav til vokseplass ute: Varm, kompostholdig og næringsrik jord
Anbefalt samplanting: Agurkurt, dill, timian, hvitløk
Bør holdes unna: Jordbær

Drift: Jevnt fuktig. Gjødsles med 1/4 av anbefalt mengde hver annen uke
Innhøsting: Like før den når riktig farge
Modningstid: 90–110 dager (30–50 med småplanter)
Særlige forhold: Spir frø varmt og mørkt. Sett dem så solrikt. Knip av toppskudd når planten setter frukter. Følg med på skadedyr. Prøv også chili, kajenne og tabasco.

Dyrk: Tomat


Da jeg var guttunge var en tomat en tomat (Lycopersicon escculentum) og ferdig med det. Da jeg lærte å dyrke dem, ble barndommens tomat aldri den samme. Selvdyrket tomat er hagekonfekt. Det finnes et uendelig sortsmangfold. Jeg har for lengst mistet oversikten over farger, striper, størrelser, klaser og vokseformer. Det eneste jeg vet er at det finnes en tomat for alle.







Sortsanbefaling: `Tumbler´ (ampel), `Vision´ (bifftomat), `Aranca´ (småtomat), `Totem´ (pottetomat)
Første gang nevnt i Norge: 1786, Trondheim
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: Sås inne 6–8 uker før utplanting. Jeg kjøper ferdige småplanter
Så-/settedybde: 3–4 cm i 8 cm brede potter med sandjord
Planteavstand/radavstand: Helst alene i potte inntil en solvegg bundet til stokk
Krav til vokseplass ute: Varm, kompostholdig og næringsrik jord
Anbefalt samplanting: Persille, asparges
Bør holdes unna: Fennikel

Drift: Jevnt fuktig. Med tørke sprekker skallet. Gjødsles med 1/4 av anbefalt mengde hver annen uke. Villskudd brytes ukentlig. Tynning av klasene kan være nødvendig
Innhøsting: Akkurat når tomaten har riktig farge
Modningstid: 90–110 dager. (30–50 dager med småplanter)
Særlige forhold: Villskuddene bryter ut akkurat der hovedgrener forlater stammen. Vær ivrig, eller ender du med unyttig tomatkaos

Passer godt til: Rå som brødpålegg med sukker på og i salater, stekt, kokt, skrelt og knust til puré

Dyrk: Aubergine


Aubergine (Solanum melongena) kalles ofte eggplante eller eggfrukt. Den smaker ikke stort, men har et eksotisk utseende som gjør den verdt å leke med. Bruk den gjerne oppbundet til en stokk i digre potter på terrassen.






Sortsanbefaling: `Black Beauty´
Første gang nevnt i Norge: Ukjent
Vanskelighetsgrad: Vanskelig
Sett i gang inne/ute: Sås inne tidlig. Trives aller best i veksthus resten av livet
Så-/settedybde: 3–4 cm i 8 cm brede potter med sandjord
Planteavstand/radavstand: Alene i potte eller 30 cm/100 cm i veksthus
Krav til vokseplass ute: Varm, kompostholdig og næringsrik jord
Anbefalt samplanting: Salat, reddik
Bør holdes unna: Plager få andre planter

Drift: Jevnt fuktig. Gjødsles med 1/4 av anbefalt mengde hver annen uke
Innhøsting: Skjæres av når fruktene er passe store og fortsatt blanke
Modningstid: 60–100 dager
Særlige forhold: Kan du dyrke tomat, klarer du aubergine også

Passer godt til: Som vesentlig ingrediens i moussaka og ratatouille og forvellet i salat.

Dyrk: Artisjokk


Denne gastronomiske lekkerbisken av en staude burde hete Artig Sjokk. Den har en artig og dekorativ vokseform og smaker sjokkartet godt. Prøv! Og pugg Cynara scolymus som er navnet på "botanisk"






Sortsanbefaling: `Green Globe´
Første gang nevnt i Norge: 1704, Trondheim
Vanskelighetsgrad: Vanskelig
Sett i gang inne/ute: Stiklinger/småplanter
Så-/settedybde: 10 cm
Planteavstand/radavstand: 100 cm/100 cm
Krav til vokseplass ute: Varm, kompostholdig og næringsrik jord
Anbefalt samplanting: Ingen
Bør holdes unna: Ingen

Drift: Jevnt fuktig. Gjødsles med 1/5 av anbefalt mengde hver annen uke
Innhøsting: Setter etter hvert 8–15 blomsterkorger. Skjæres av tidligst mulig
Modningstid: 2–4 år
Særlige forhold: Klarer seg neppe i kaldere regioner av Norge. Sortene `Violett´ og ´Verde Romanesco´ kan forsøkes sådd inne i april

Passer godt til: Alene med smør

Dyrk: Portulakk


Innvandrende europeere tok med seg portulakk (Portulaca ssp. sativa) til USA. Der er den nå et ivrig ugress. Kanskje spiser amerikanerne for lite portulakk?










Sortsanbefaling: `Gul´
Første gang nevnt i Norge: 1666, Akershus slott
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: Direkte ute så tidlig som mulig
Så-/settedybde: 0,5 cm
Planteavstand/radavstand: 10 cm/30 cm (tynnes etter spiring)
Krav til vokseplass ute: Sol- og næringsrik sandholdig jord
Anbefalt samplanting: Bør stå alene. Sprer seg voldsomt.
Bør holdes unna: Det meste. Sprer seg voldsomt.

Drift: Jevnt fuktig. Gjødsles med 1/5 av anbefalt mengde hver annen uke
Innhøsting: Når den er frisk og saftfull
Modningstid: 40–60 dager
Særlige forhold: Viltvoksende sør i Norge. Stanser tilvekst i kaldt vær, men skyter raskt videre i varmen igjen

Passer godt til: Stilkene passer godt til sylting i eddik- eller sukkerlake. Også god revet sammen med gulrot i råkostsalat eller i potetmos

søndag 7. desember 2008

Dyrk: Stangselleri


Stangselleri
Stangselleri (Apium graveolens va. dulce) inneholder knapt en eneste kalori og har derfor alltid vært en slager på slankemarkedet. Du bør ikke spise alt for mye av den rå fordi den virker ganske godt på fordøyelsessystemet.




Sortsanbefaling: `Lino´
Første gang nevnt i Norge: 1666, Akershus slott
Vanskelighetsgrad: Krevende
Sett i gang inne/ute: Inne 6–8 uker før utplanting. Settes ut i 10 cm dype furer når spirene er 10–12 cm
Så-/settedybde: 0,5 cm
Planteavstand/radavstand: 30 cm/40 cm
Krav til vokseplass ute: Kalk- og næringsrik sand- og kompostholdig jord
Anbefalt samplanting: Blomkål
Bør holdes unna: Store, skyggende planter

Drift: Skal ikke tørke. Gjødsles med 1/5 av anbefalt mengde hver annen uke
Innhøsting: Stilk for stilk ettersom de modner. Hele planten før frosten kommer
Modningstid: 80–100 dager
Særlige forhold: Stangselleri er var for kalde vårnetter. Vent! Jeg kjøper småplanter av stangselleri

Passer godt til:
Alene med kaviar eller salt, oppskåret til salat, kokt fort i grønnsaksblanding

Dyrk: Brokkoli


Prøv å være litt italiener når du sier «brokkoli». Høres det ikke flott ut? Da den kom til Norge etter siste krig, ble den kalt aspargeskål. Det er vanskeligere å uttale på italiensk. Og på latin: Brassica oleracea var. italica






Sortsanbefaling: `Lucky´
Første gang nevnt i Norge: Trolig omkring 1945
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: Inne 4–5 uker før utplanting
Så-/settedybde: 2 cm
Planteavstand/radavstand: 30 cm/60 cm
Krav til vokseplass ute: Kalkrik, nygjødslet sandholdig jord
Anbefalt samplanting: Stangselleri
Bør holdes unna: Jordbær

Drift: Skal ikke tørke. Gjødsles med 1/6 av anbefalt mengde etter to uker ute
Innhøsting: Etter at den grønne blomsterstanden har vokst seg passe stor, men før den setter blomst
Modningstid: 80–100 dager
Særlige forhold: Lar du brokkoli fortsette til himmels, blomstrer den gult og vakkert og lokker til seg bier og humler

Passer godt til: De fleste kjøttretter, og kanskje særlig til lam. Passer veldig godt til fryseren om det blir for mye av den

Dyrk: Blomkål


Blomkål (Brassica oleracea var. bortrytis) heter trolig blomkål fordi blomsterkål høres så dumt ut. Men det er det den prøver å bli. En blomst. Hodet vi spiser er en haug greiner som ikke aner hvilken vei de skal vokse. Lar du dem fortsette, ender hele blomkålen som blomsterstengel så original at blomkål godt passer i en potte til pryd.




Sortsanbefaling: `Delfino´
Første gang nevnt i Norge: 1666, Akershus slott
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: Inne 4–5 uker før utplanting
Så-/settedybde: 2 cm
Planteavstand/radavstand: 30 cm/60 cm
Krav til vokseplass ute: Kalkrik, nygjødslet sandholdig jord
Anbefalt samplanting: Stangselleri
Bør holdes unna: Jordbær

Drift: Skal ikke tørke. Gjødsles med 1/6 av anbefalt mengde etter to uker ute
Innhøsting: Nå passelig stor
Modningstid: 50–70 dager
Særlige forhold: Brett blomkålbladene over hodet for å unngå at hodet gulner i sollys

Passer godt til: Kalvekjøtt, salat- og grønnsakblandinger

Dyr: Pak choy


Pak choy heter stilkkål på norsk. Jeg har store problemer med å lese "stilkkål". Det blir enten noe med «sti» eller noe med «ål». Kanskje vi skulle kalle den Brassica rapa ssp. chinensis? Den heter det på botanisk.






Sortsanbefaling: `Pak Choy´
Første gang nevnt i Norge: Ukjent
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: Direkte ute så tidlig som mulig
Så-/settedybde: 2 cm
Planteavstand/radavstand: 25 cm/35 cm
Krav til vokseplass ute: Kalkrik, nygjødlset sandholdig jord
Anbefalt samplanting: Salat, reddik
Bør holdes unna: Jordbær

Drift: Holdes jevnt fuktig. Gjødsles med 1/4 av anbefalt mengde tre uker etter spriring
Innhøsting: Omtrent i størrelse med kjøpekinakål
Modningstid: 40–60 dager
Særlige forhold: Pac choy smaker litt som kinakål, men er både søtere og bedre

Passer godt til:
Rå i salat- og grønnsakblandinger. Kokt litt eller stekt enda mindre

Dyrk: Rosenkål


Første gang jeg støtte på rosenkål (Brassica oleracea var. gemmifera) andre steder enn på tallerkenen og i butikkhylla, var på Jensvoll gartnerskole i Lier. Der fikk jeg i morgenoppgave å høste rosenkål. Jeg trodde læreren min tulla med meg da han utstyrte meg med en bensindrevet ryddesag til jobben, men oppdaget raskt hvor nyttig den var da jeg kom til rosenkålskogen. Siden har jeg forelsket meg i denne palmelignende smaksopplevelsen.






Sortsanbefaling: `Royal Marvel´
Første gang nevnt i Norge: 1704, Trondheim
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: Sås inne 4–6 uker før utplanting
Så-/settedybde: 2 cm
Planteavstand/radavstand: 70 cm/50 cm
Krav til vokseplass ute: Kalkrik, nygjødlset sandholdig jord
Anbefalt samplanting: Reddik
Bør holdes unna: Jordbær

Drift: Jevnt fuktig. Gjødsles og kalkes med 1/4 av anbefalt mengde etter tre uker ute
Innhøsting: Når rosenknutene i bladstilken er passelig store
Modningstid: 120–160 dager
Særlige forhold: Rosenkålplanten blir meterhøy, kan ligne en palme og passer derfor godt alene i potte. Planter du den for tett og skyggefullt ute, gidder den ikke å sette rosenkålhoder i bladfestene

Passer godt til: Tilsats til middagsretter, kanskje særlig til vilt og i grønnsakbladninger. Kan godt forvelles og fryses

Dyrk: Kinakål


Jeg har av og til gleden av å invitere tidligere teatersjef Inger Buresund ved Teater Ibsen i Skien til middag. Første gang jeg gjorde det, ble jeg gjort oppmerksom på at ingen hater kinakål (Brassica rapa ssp pekinensis) mer enn henne. Hatet stammet visstnok fra altfor mange veikromiddager i tidligere turnékarriere. Derfor var det veldig morsomt å servere Inger en hel, halv rå kinakål og egen flaske tussenisseland, altså Thousand Island-saus. I 2005 spiser nordmenn 200 000 kinakål i uka. Jeg lurer på om det er sånn omtrent akkurat passe.

Sortsanbefaling: `Kasumi´
Første gang nevnt i Norge: Trolig rundt 1900
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: Inne 3–4 uker i minst 18 grader før utplanting
Så-/settedybde: 2 cm
Planteavstand/radavstand: 25 cm/40 cm
Krav til vokseplass ute: Kalkrik, nygjødlset sandholdig jord
Anbefalt samplanting: Bønner, dill, tidligpotet
Bør holdes unna: Jordbær

Drift: Bør ikke tørke. Gjødsles med 1/4 av anbefalt mengde etter to uker på åkeren
Innhøsting: Nå passelig stor
Modningstid: 80–100 dager
Særlige forhold: Sorten `Kasumi´ er sterk mot sykdommer, ikke alle er det

Passer godt til: Kanskje ikke som erstatning for salat hver gang, men gjerne stekt sammen med hvitløk eller snarkokt i appelsinjuice

Dyrk: Hodekål


Kål (Brassica oleracea) passer til det meste og dyrkes i tonnevis av dyktige kålbønder. I fårikåltida koster digre hodekål en tier. Dyrk heller tidligst mulig kål eller spisskål. Nyhøstet passer den like godt rå i salat som mørnet noen korte kokesekunder.

Sortsanbefaling: `Ladi´, `Parel´ (tidlige), `Primero` (rød og litt treig)
Første gang nevnt i Norge: 1666, Akershus slott
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: Inne 4–5 uker før utplanting.
Så-/settedybde: 2 cm
Planteavstand/radavstand: 30 cm/60 cm
Krav til vokseplass ute: Kalkrik, nygjødslet sandholdig jord
Anbefalt samplanting: Bønner, dill, tidligpotet
Bør holdes unna: Jordbær

Drift: Tåler litt tørke, men blir best uten. Gjødsles med 1/4 av anbefalt mengde etter to uker på åkeren
Innhøsting: Før fotballstørrelse
Modningstid: 70–80 dager
Særlige forhold: Som alle kålvekster kan hodekål gå i stokk, det vi si blomstre og sette frø i stedet for hode, om våren blir veldig kald etter utplanting. Skjerm dem i så fall med agroduk

Passer godt til: Mye mer enn du hittil har prøvd

Dyrk: Bladbete


Det eneste stedet du kan mislykkes med bladbete (Beta vulgaris cicla) er antagelig om du dyrker den ute på Nordpolen og vanner med brennende bensin. Særlig mer villig plante skal du lete lenge etter. Bladbete mister smak og aroma minutter etter du plukker den. Derfor fås den sjelden i butikken.




Sortsanbefaling: `Hvitribbet´
Første gang nevnt i Norge: 1772, Melbostad i Gran
Vanskelighetsgrad: Latterlig enkel
Sett i gang inne/ute: Tidligst mulig rett på vokseplassen
Så-/settedybde: 2 cm
Planteavstand/radavstand: 20 cm/25 cm (tynnes etter spiring)
Krav til vokseplass ute: Sandholdig dyp jord
Anbefalt samplanting: Dill
Bør holdes unna: Store, skyggende planter

Drift: Vannes regelmessig. Gjødsles gjerne med 1/3 av oppgitt mengde flytende gjødsel
Innhøsting: Fortløpende
Modningstid: 30–40 dager
Særlige forhold: På toppen av at bladbete er uhyre enkel å dyrke, er den i tillegg nesten aldri plaget av sykdom

Passer godt til: Alene som knask, i salatblandinger eller kokt i supper

Dyrk: Spinat


Tegneseriefiguren Skipper´n og Pippi Langstrømpe sørget for at en hel generasjon barn var dypt og alvorlig overbevist om at skulle du bli sterk gjaldt det å spise tonnevis spinat. Det er nesten sant. Få grønnsaker inneholder like mye godsaker for kroppen. Spinat heter ellers Spinacia oleracea på" botanisk.

Sortsanbefaling: `Eagel´ og `Spinnaker´
Første gang nevnt i Norge: 1666, Akershus Slott
Vanskelighetsgrad: Latterlig enkel
Sett i gang inne/ute: Tidligst mulig rett på vokseplassen
Så-/settedybde: 2 cm
Planteavstand/radavstand: 3 cm/25 cm
Krav til vokseplass ute: Godt gjødslet sandholdig jord
Anbefalt samplanting: Jordbær
Bør holdes unna: Store, skyggende planter





Drift: Ivrig vanning og 1/3 av anbefalt mengde naturgjødsel hver tredje uke
Innhøsting: Fortløpende
Modningstid: 30–40 dager
Særlige forhold: Når dagene blir lange, setter spinat blomst. Derfor dyrker du helst spinat tidlig og sent på året

Passer godt til: Salatblandinger, stekt i olje og som underplanting i store potter

Dyrk: Ruccola


Ruccola (Eruca vesicaria) er en skarptsmakende knertebert av en minisalat som nordmenn lenge, og omtrest så sta som de fleste av oss er, tviholdt på at skule hete salatsennep. Jeg syntes ruccola er bedre

Sortsanbefaling: Frø fra kjente leverandører
Første gang nevnt i Norge: Ukjent
Vanskelighetsgrad: Latterlig enkel
Sett i gang inne/ute: Rett på vokseplassen så tidlig du kan, og siden hver fjortende dag
Så-/settedybde: 1 cm
Planteavstand/radavstand: 5 cm/50 cm
Krav til vokseplass ute: Vanlig hagejord
Anbefalt samplanting: Salat, reddik
Bør holdes unna: Store, skyggende planter





Drift: Jevnt fuktig. Sparsom gjødsling
Innhøsting: Fortløpende
Modningstid: 30–40 dager
Særlige forhold: Ruccola blir litt bitrere enn du liker i full sol. Vokser vill enkelte steder. Blomstene er også spiselige

Passer godt til:
Salatblandinger og som underplanting i store potter

Dyrk: Endivie


Endivie er en mye brukt salatplante i Mellom-Europa. Gir en ekstra smaksspiss på salater og burde derfor vært brukt mye mer her hjemme. Finnes med kruset hode og glatthodet.

Sortsanbefaling: `Emma´ (bredbladet)
Første gang nevnt i Norge: 1694, Trondheim
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: Tidligst mulig direkte på vokseplassen
Så-/settedybde: 1 cm
Planteavstand/radavstand: 25 cm/ 25cm (tynnes etter spiring)
Krav til vokseplass ute: Sandholdig hagejord
Anbefalt samplanting: Salat, hvitløk, dill
Bør holdes unna: Høye, skyggende planter




Drift: Jevnt fuktig
Innhøsting: Når den er knyttnevestor
Modningstid: 70–90 dager.
Særlige forhold: Endivie må blekes 3–4 uker før den høstes. Sett blomsterpotter opp ned over plantene, eller ta dem opp med rot og plant dem på nytt i en kasse i mørk kjeller

Passer godt til: Salatblandinger

Dyrk: Salat


Salat heter Lactuca sativa på botanisk. Satvia betyr lite annet enn "kultivert" eller "dyrket".

Det finnes umulig mange salattyper. Det eneste jeg er helt sikker på, er at det kommer flere. Du skiller de to hovedtypene enkelt fra hverandre ved at hodesalat krummer bladene sammen til et slag hode. Bladsalat er hodeløse bladhauger med de underligste bladformer, farger og rabiate vokseformer. De fleste salater dyrkes ganske likt. Alle trives godt som underplanting i store potter og i kanten av bed med alt annet i.

Sortsanbefaling:
Sorter som fås kjøpt passer alle for norske forhold. All salat vokser svært raskt og oppdager ikke vinteren.





Første gang nevnt i Norge: Ca. 850, Osebergfunnet
Vanskelighetsgrad: Latterlig enkelt
Sett i gang inne/ute: Så to og to frø inne i småpotter fjorten dager før frosten stikker, dernest hver tredje uke direkte på vokseplassen
Så-/settedybde: 1 cm
Planteavstand/radavstand: Hodesalat: 25 cm/ 25cm
Planteavstand/radavstand: Plukksalat: 3 cm/ 25cm
Krav til vokseplass ute: Ph-nøytral sandholdig hagejord
Anbefalt samplanting: Løk, jordbær
Bør holdes unna: Høye, skyggende planter

Drift:
Jevnt fuktig. 1/3 av anbefalt gjødselmengde etter første avling er tatt opp
Innhøsting: Hodesalat før den er helt fast. Plukksalat når det passer
Modningstid: 40–70 dager avhengig av sort
Særlige forhold: Sparsom gjødsling gir sen vekst og ofte litt bitter smak

Passer godt til:

Hva tror du? Salater, selvfølgelig

fredag 5. desember 2008

Grei plen

Møkka lei plenen? Slik slipper du lettere unna den.

Jeg er ikke særlig glad i gressplener jeg heller. Ingen annen hageplante krever mer stell og styr. Siden de aller fleste hageplanter kan så mye mer enn å ligge ensfarget grønne, kastrerte og paddeflate, bør plenarealet derfor holdes på et absolutt minimum.

Gress er faktisk den eneste hageplanten som vokser vilt videre rett opp om du kapper hue av den. Andre planter skyter to sideskudd fra der du skjærer dem. Mens skuddene krangler om hvem som skal bli toppsjef, stikker gresstrået ivrig i vei rett opp. Står stråene tett nok, og holdes lange nok, makter bare de ivrigste tofrøbladete plantene å ta opp konkurransen om plassen. Innvandrende flyvefrø og rotugress trives altså bedre i snauskalla plener enn blant litt mer langhåret bustehusgress.

Siden overivrig innvandrende planter som groblad og løvetann skiller seg genetisk fra enfrøbladet gressorter, kan innvandrerne fjernes med kjemisk hormonsprøyt. Fagfolk gjør det. Du luker eller overser dem. Mer er det ikke å si om den saken. Mange gartnere mener mye mer enn meg om akkurat det tema.

Idealhøyde for god plen er langt lenger enn de fleste er vant med, gjerne fire-fem centimeter. Siden ingen gidder å måle plenhøyder, er gressklippere utstyr med høydejustering. Klippere uten justering er skrap.

En gang i vekstsesongen bør plenen klippes hardt ned, gjerne ned til halvannen til to centimeter, og siden rakes brutalt med stiv rake. Ble du et lite sekund usikker på hva forskjellen mellom rive og rake er? River ligner rette elefantkammer.

Hensikten med den stive plenraken, gjerne med fjærende ståltrådtinder som spretter og vimser rundt inniblant gresståene når du raker, er å rufse ut lag av gammelt gressavklipp. Profesjonelle greenkeepere kaller dette laget mellom gresstråenes rothals og bakken for filtlag eller "tatch". Tjukke filtlag hindrer nødvendig lufttilgang. Veldig tjukke filtlag magasinerer vann og næring som røttene leter etter. Du skal ikke ha plenrøtter som vokser oppover, skal du vel?

Grunnarbeidet

Grunnarbeidet for plen er det samme uansett om du ruller eller sår. Folk som sier noe annet, tøyser med deg.

Selve vekstlaget, altså jordsmonnet plenen skal gro i, bør være minst 20-30 cm tykt. Jorda bør være sandholding. Tynnere vekstskikt gir korte røtter og følgelig tørkesvak plen. Tilfører du ny jord, bør den freses ned i underlaget for å unngå skiktdannelse mellom nytt og gammelt jordsmonn. Skiktdannelser hindrer gressrøttene i å nå fram til kapilært vann, altså grunnvann som vandrer oppover. Før fresing bør jorda tilføres halvparten av den anbefalte mengden på fullgjødselposen.

Etter fresing skal jorda beintråkkes eller tromles hard, rives til overflaten er jevn og rakes ren for fyrstikkeskestore steiner og leieklumper. Sår du, skal frøene rakes lett nedi. Ruller du ut gress, sørger du for tette skjøter og at rullenes kortender legges i forband (mursteinsmønster).

Så eller rulle?

Nysådde plener tiltrekker seg gravende bikkjer, fotballhentende småunger, parkeringsråskinn og elleve millioner ugressfrø. Nyutrullet ferdigplen kan du bre piknik-tepper på fra første dag og spille krocket etter en uke.



Ferdigplen på rull er imidlertid mye dyrere en plenfrø på boks. De kvadratmeter store rullene på 40x250 cm koster gjerne tretti kroner stykke. En boks plenfrø til hundre kvadratmeter koster en hundrelapp eller så. Jeg velger konsekvent ferdiggress der jeg kan, ikke minst fordi de fleste nye hager jeg tegner, er små og intensive opplevelsesrom jeg ønsker at eierne skal ha glede av så fort som mulig. I de tilfeller jeg sår, lar jeg gress og ugress vokse hemningsløst ttil det når 8-10 cm før jeg klipper alt snaut. Gresset kommer først opp igjen.



Nåsådd plen skal ikke vannes. Når frøene spirer, lærer de tøffeste seg med en gang å leve på morgendugg og leter fort etter vann i undergrunnen. Slik får du tørkesterk plen. Vanner du, spirer pinglefrøene fort i de øverste fire-fem centimeterene av jorda som du får bløtlagt. Vanner du mer, blir alt bare klin.

Vårplenen


Når du aner den minste lysgrønne gresspire i plenen, er det på tide å starte gjødsling i hagen. Dosen oppgitt på posene er for hele året. Ingen plen eller plantefelt i verden makter å spise så mye på en gang. Del årsdosen i femtedeler og spre dem annen eller tredje hver uke fremover, men aldri senere enn 1. august.

Så fort plenen er tørket opp, er det tid for å røske ut døde plenrester. Bruk en jernrive forsiktig, en plastrive med litt mer kraft eller ganske brutalt med en rake med ståltinder. Plastraker blir for spe. De døde plenrestene kan du hive i komposten eller under hekker og buskefelt og lokalkompostere det der. Avslutt opprensingen med å gi plenen den andre av årets fem gjødselmåltider. Det er ofte lurt å etterså med 1/4 av anbefalt mengde plenfrø på samme tid. Jeg ville brukt en reparasjonfrøblanding med litt ekstra raigras i.

torsdag 4. desember 2008

Sytten gode løkvalg

Krokus
(Crocus spp.)
5-25 cm. Tidligblomstrende og en av de aller kjæreste løkblomstene. Finnes i tusentalls varianter. Prøv safrankrokus (C. sativus) som blomstrer i september om de legges første gang i juli. Den kan bli opp til 25 cm høy!

Snøstjerne
(Chionodoxa sardensis)
10-15 cm. Hvit. Kommer like tidlig som naboens hengende snøklokker, men har stjernefomet, opprettvokstende blomst.

Snøklokke
(Galathus nivalis)
10-15 cm. Hvitblomstret som ikke sjeldent fyker i været gjennom tynt snødekke på solvarme vårdager. Et «must» nært til terrassen eller inngangspartiet.

Svibel
(Hyasinthus spp. alt. H. orientalis)
10-20 cm. Mange farger. Rak og høy blomsterstand med fantastisk duft i mai/juni.

Perleblom
(Muscari spp.)
15-25 cm. Blå. Liten prydknert som oftest titter svært tidlig fram.

Blåstjerne
(Scilla sibirica - alt. S. bifolia)
15-25 cm. Blå. Blomstring i april-mai. Kan bre seg som et blått hav i plen og bed. Med andre ord ikke et førstevalg om arealet er lite. Det finnes flere andre sorter som stikker av med frosten, også en rosa som er høstblomstrende (Scilla automnalis).

Fuglestjerne
(Ornithogalum umbellatum)
20-25 cm og hvitblomstret. Tallrike blomstersamlinger i nærmest paraplyform. Finnes også i andre varianter.

Klosterklokke
(Leucojum spp.)
20-50 cm. Oftest hvitblomstret i mai/juni. Finnes også i en ikke helt frostherdig høstblomstrende variant (L. automnale) som settes i juli/august.

Iris
(Iris spp.)
15-150 cm avhengig av sort. Mange farger. Blomstrer i mars/april. Det finnes svært mange irisarter og -sorter som fryser fort bort.

Keiserkrone
(Frittelaria imperialis)
10-100 cm. Flere farger med blomstringstidspunkt i mai/juni. Denne keiseren av løklandet kan bli en meterhøy beruselse med oransjerød blomsterstand. Skal prøves. Ofte. Mye. Finnes i dvergvarianter også.

Liljer
(Lilium spp.)
Kjempefamilie med tusenvis av varianter fra 40-170 cm i alle slags farger. Prøv den purpurfargete martagonliljen.

Prydløk
(Allium spp.)
Allium er familienavnet til all løk, også hvitløk. Flere av prydløkene er sirkusartister. Prøv den meterhøye kirgisløken eller den halvannen meter høye kjempeløken som blomstrer med tistellignende blomsterkuler i rosa til lilla.

Pinselilje
(Narcissus spp.)
10-60 cm høy med hvite, gulige eller helt gule blomster. Pinse- og påskeliljer har sine navn etter blomstringstidspunkt. Hos meg blomstrer ofte påskeliljene til pine og omvenddt avhengig av hvor solutsatt plassen de er satt på.

Tulipan
(Tulipa spp.)
Ordet tulipan er persisk og betyr turban. Den opprinnelige tulipanblomsten ser for så vidt slik ut. I dag får en tulipaner som ligner roser, halv- og heltfylte, papagøyetulipaner, små knerter og digre beist i alle farger. Det finnes også en som er så mørk violet at den nesten ser sort ut. Løp og lek!

Løk og kjøp


Om du ikke får til å sette blomsterløk, bør du kjøpe deg fiskestang i stedet, og det er i og for seg ikke noe dårlig alternativ.

All løk skal settes omlag dobbelt så dypt som de er høye. Altså skal en 5 cm høy tulipanløk settes omtrent ti centimeter ned i jorden. Særlig vanskeligere er det ikke. Løken har opplagsnæring nok til å glede både seg selv og de fleste andre til forsommeren orker mer enn løk. Et godt tips er imidlertid å hjelpe til innimellom med mye vann. Gjødsler du på våren, kan du være sikker på at noen gjødselkorn legger seg nedi bladskålen. Sammen med litt vann der, danner gjødelsen en effektiv, etsende stengeldreper. Bruk derfor kompostert husdyrgjødsel eller et flytende gjødselsslag og spre med omtanke.

Planting
Det finnes spesiallagde, små løkplantespader som forenkler plantejobben. Med en slik stikker du hull på hull til riktig dybde i bakken og setter løk omtrent hvor du vil. Krokus midt i plenen, er rimelig forlystelse.

Den mer avanserte løkleker graver ut hele felt til riktig dybde i jorda der løken skal settes. Siden organiseres høyt- og lavtvoksende løkplanter i systematiske fargeblandinger. Er du så ivrig, bør bunnen av plantefeltet dekkes av 2-3 cm sand før du setter løken. Slik har røttene lett match i letingen etter mer vann. Om jorden som graves vekk er sterkt sand- eller leirholdig, er det sjeldent dumt å blande inn 1/3 torv før du dekker til løken igjen. Jorda kan du til slutt dekke med løv.
Om du, som de fleste av oss andre er ganske lat, kan du stikke dype nok hull i bakken med en tykk pinne, fylle 2-3 cm sand i bunnen og jord over hullet. Mer noe hakk skåret i pinnen, er det enkelt å variere plantedybden til ulike løkstørrelser og -typer

I større felt av samme løkplante, kan du med hell sette annenhver løk opp ned. Slik vil løken som må en tur ned før den snur opp igjen, bruke lengre tid på å komme opp. Slik forlenges løkblomstringen enkelt.



/>
Sammensetninger
Mange strever mye med å sette sammen blomsterfarger i «riktige» løkblomsterbed. Siden all løk også danner store bladverkflater med i grønt, mener jeg blomstene kan være hva de vil. Jeg er mer opptatt av høyder og blomstringstidspunkter. Det blir for dumt om alt «kliner» til på likt i akkurat samme farge og høyde. Det er mye morsommer om løkblomstringen strekker seg lengst mulig ut i tid i alle mulig former og høyder. Det kan løses ved å velge mange ulike løkplanter på samme sted.

Store felt med løksamlinger blir oftest flottere enn en løk hist og pist. Bestem deg for hvor du vil ha hva, og samle gjerne mye så nært til sitteplassen eller inngangspartiet som mulig. Husker du hvor i hagen snøen tiner først, kan du kanskje glede deg med sprudlende blomstring i en hage som ellers er dekket av snø.

Løk kan også utmerket godt settes i pottene og kassene som sommerblomster boltret seg i. Sett løken like dypt som ellers og plasser pottene et lunt og skyggefullt sted. Setter du noen løk tidlig i september, kan du ta inn en potte eller to til driving tidlig i desember. Det er billige og hyggelige julepresanger til deg selv og andre.

Når?
Løken forbereder seg i løpet av høsten på det fyrverkeriet de kan iscenesette om de er mange nok. Det betyr at løk bør settes to-tre uker før frosten dekker jorden med isskorper. Siden ingen vet når frosten setter inn, er det selvfølgelig umulig å si noe eksakt om tidspunktet. Før første oktober er sjeldent galt de aller fleste steder.

Om du er veldig sent ute, kan de kraftigste løkplantene som store tulipaner, narsisser og keiserkroner, settes i dype nok hull banket ut med spett i tæla. Jeg har lykkes med det i flere år.

Hvilke slag?
Det beste rådet om løkvalg, er å kjøpe en halvpart av de de løkplantene du kjenner og siden fråtse blant dem du aldri har møtt før. De morsomste festene er de du ikke har planlagt helt. Tulipaner er den blomsterarten som gartnere har lekt mest og lengst med. De finnes i hundretalls former og farger. Noen dufter mer enn andre.

Vær litt varsom med å sette ut løk som ikke tåler klima der du bor. Finn ut hvilken klimasone du bor i (H2=varm - H8 = kaldt), men ikke glem at mikroklimaet i en hage kan variere med 3-4 klimasoner. Et vindfullt sted langt ute i hagen kan det være 3-4 klimasoner kaldere enn inntil veggen.

Meldugg på roser



Amerikanske forsøk viser at bakepulver har god virkning mot flere typer sopp. Bland 1/ 2 dl bakepulver med 1/2 dl matolje og 1/2 dl grønnsåpe i en liter vann som sprøytemiddel

Kjemifri krig mot roseknekkerne


Det viktigste tiltak mot skadedyr og sykdommer på roser er å gi plantene optimale vekstvilkår. Det betyr nok vann, variert gjødsel og riktig jord. Vanning kan utmerket godt løses ved å legge ned svetteslanger, altså slanger det pipler vann ut av, gjerne styrt av et batteridrevet tidsur til noen hundrelapper, langs roseplantingene. Unngå å gjødsle med samme type gjødsel hver gang, selv med spesialblandet ”Rosegjødsel”. Ingen, heller ikke planter, trives med å spise det samme hver eneste dag.

Det nest viktigste tiltaket mot skadedyr er å variere midlene. Slik blir plageåndene aldri vant med hva de blir utsatt for nesten gang. Til slutt stikker de av.

Kjøkkenskap flest er overfylt av gode og helt ufarlige plantevernmidler. Om du ikke gidder å blande slike selv, fås mange ulike og godt fungerende naturpreparater i mange hagesentra.






Midler mot gnagende insekter (lus m.v.)
Nummer en
2 ss matolje
2 ss Zalo eller grønnsåpe
2 ss rødsprit
1 l vann
Brukes som sprøytemiddel hver 14. dag

Nummer to
0,5 dl rødsprit
0,5 dl grønnsåpe
9 dl vann
Brukes som sprøytemiddel hver 14 dag

Nummer tre
Press ut tre fedd hvitløk i 2 dl olivenolje. La stå to-tre dager. Tilsett en liter vann og tre spiseskjeer Zalo eller grønnsåpe. Blandes 1: 4 i vann og brukes som sprøytemiddel.

Nummer fire
H-melk
Sprøytes på roser i full sol. Melken tørker, også rundt lusene, som kveles

Nummer fem
Zalovann
Blandes som til oppvask og sprøytes på. Såpen senker overflatespenningen i vannet slik at det trenger inn i lusenes pusteorganer og druknerr dem.

Nummer seks
Vannspyling
Hyppig spyling med vannslange uten så stort trykk at du spyler alle rosene over til naboen, irriterer lusene så mye i middagen at de i det minste spiser litt mindre.


(Utvalg fra ”Late hager”, Tor Smaaland, Kagge forlag 2002)

Riktig roseplanting

Svært mange rosesorter er podet på en annen roses rot fordi deres egen er for pinglete. Selve podestedet er svært sårbart for frost. Posestedet skal derfor alltid plantes omlag ti cm under bakken. Du ser hvor det er ved å lete etter en fortykning på hovedstammen. Upodete roser, som potteroser, plantes som andre planter i omlag samme høyde som de sto i potta.

Alle roser trives best i sammensatt jord. Du lykkes derfor sjeldent om de plantes i ren sandjord, bare torv og hvertfall ikke i leire.

Slyngroser skal alltid plantes minst en halvmeter fra husveggen for å unngå å tørste i hjel i all grusen inntil grunnmuren.

Grådige trerøtter fra bjerk og andre tørste trær, er dårlige naboer til alle typer roser, kanskje med unntak av Rosa rugosa-gruppen som tåler utrolig mye juling.

Velg trygt og enkelt


Roser kan i prinsippet deles i tre; grupperoser (stilkroser og klaseroser), buskroser og slyng- eller bunndekkeroser. Innenfor alle disse hovedgruppene finnes titusener små og store varianter. Ikke alle er like godt egnet for norsk klima, er resistente mot sykdommer og tåler en bedagelig anlagt hageeier som trives med ande aktiviteter enn å passe på rosene hver dag.

Enkelte roser blomstrer en gang, setter nyper og ferdig med det. Andre holder på til etter første frostnatt. Jeg trives best med gjenblomstrende, eller remonterende roser, eller roser med gøyale nyper, siden høsten gjerne fyller hagen best med fyrverkerier av alskens merkverdige frukter, nøtter, kapsler, nyper, bær, bleknende eller rødmende bladfarger og underfundig barkformer og –farger.

I det følgende utvalget av gode roser skraper jeg bare så vidt i overflaten av hva som finnes. De siste årene har det dukket opp mange gode kanadiske roser, som med sikkerhet kommer til å bli mye brukt. Dessuten egner helt vanlige potterroser, som du oftest bare bruker inne, helt utmerket til planting ute. De overvintrer godt og blir som oftest kjempestore med årene.


Ti gode grupperoser som egner seg solitært (alenestående) eller helst i grupper.
´Duftvolke´ - sterk rød stilkrose til 60 cm høyde
`Burgund 81´ - mørkrød stilkrose til 80 cm høyde
`Esmerelda´ - gammelrosa stilkrose til 80 cm høyde
`Pascali´ - hvitt stilkrose til 60 cm høyde
`Peace´ - lysgul/orange stilkrose til 80 cm høyde
`Bonica 82` - rosa klaserose til 70 cm høyde
`Fredensborg´ - lkasrød klaserose til 50 cm høyde
`Katharina Zeimet´ - hvit klaserose til 50 cm høyde
`Montana´ - rød klserose til 60 cm høyde
`Gold Marie 82´ - gul klaserose til 70 cm høyde

Ti gode buskeroser som egner seg godt solitært (enkeltstående) plantet og enkelte små til grupper.

`Feuerwerk´ - omlag en meter høye, orangerød, gjenblomstrende, opprette og nypefrie.
`Hansa´ - til halvannen meter, purpurrrøde, gjenblomstrende, utbredt vekst og nypefrie
`Lichtköningen Lucia´- omlag en meter, sterkt gule blomster, gjenblomstrende, opprett vekst og nypefrie.
`Nevada´ - Noe over en meter, hvite blomster, gjenblomstrende, tett utbredt vekst, nypefrie
Kystkvitrose (Rosa x alba `Suaevolens´)- kan bli tre meter, hvite blomster, ikke gjenblomstrende, store nyper.
Kinesisk villrose (Rosa helenae) – til tre meter, lysgule små blomster, ikke gjenblomstrende, små søte nyper.
Sentifolierose (Rosa centiflora `Major´) – Meterhøy, lysrøde blomster, ikke gjenblomstrende, store, lange nyper.
Kapusinerrose (Rosa foetida bicolor) – til halvannen meter, dobbeltfarget gul/dyprød, ikke gjenblomstrende, få små nyper.
Lirose (Rosa pimpinellifolia `Plena´) – Halvannen meter, hvite blomster, ikke gjenblomstrende og heller ikke nyper.
Rosa rugosa – en stor og meget kraftig gjeng meterhøye roser med mange forskjellige vokseformer, størrelser og farger. Mange kjenner de enkleste med rosa eller hvite blomster med ganske gode spisenyper fylt av ”kløpulver”. Det finnes mange, mange fler som også er godt egnet til hekk.

Ti gode slyngroser
`Flammentanz´ - rødpurpur
`La Rêve´ - kraftig gul
`Polstjärnan´ - hvit
`Etyde´ - dyp rosa
`Goldstern´ - gul
`Coral Dawn´- lys rød
`Emelie´ - blek rosa
`Santana´ - mørk rød
`Gruss an Heidelberg´ - purpurr
`Purity´ - hvit

(Utvalg fra ”Late hager”, Tor Smaaland, Kagge Forlag 2003)

What the heck?


De siste tyve årene er det plantet omlag enogsekstitusen kilometer tujahekk i Norge. Det er nok nå.

Hekker flest er egentlig skapgjerder man slipper å male. Med årene endrer de fleste uungåelig karakter fra tett naboskjerm til noe som sterkt ligner en samling pinner med noe bladtjafs på toppen stukket i bakken. Hekk er en pussig konstruksjon som naturen aldri ville ha funnet på å finne opp. Opprinnelig stammer idéen fra digre hageanlegg eller fra léplantinger på enda større jorder. Om du fortsatt er fast bestemt på å hekke deg inne, har jeg fem gode råd til deg:


1)
Velg hekkplanter du er 104% sikker på at holder seg friske og tåler mikroklimaet der du bor. Det finnes ikke noe mer deprimerende enn en hekk som dauer i frost eller av skadedyr akkurat det året det skjulte den den skulle skjule.

2)
Kjøp kraftige buskplanter og ikke tipakningrer med pinglehekkplanter. Sistnevnte utfører hekkjobben for deg lenge etter at du glemte hvorfor du plantet den.

3)
Bland minst fire forskjellige plantetyper med omlag samme høyde som voksne i hekken. Velger du samtidig planter som blomstrer eller setter vakker høstdrakt til litt forskjellig tidspunkt, blir hekken mer livlig.

4)
Plant i en plantegrøft og ikke i enkelthull så plantene får likeverdige vekstvilkår.

5)
Fjern gresset under hekkplantene og plant småbusker og småstauder i forkant av hekken slik at de vil dekke for innsyn når hekken en gang i fremtiden blir glissen.

Lar du dette få gro fritt, oppnår du en sammensatt og opplevelsesrik vegetasjonsskjerm framfor en rett, strigla hekk.

Her har du femten gode frittvoksende hekkplanter:
Sibirlønn, svartsurbær, dielsmispel, blåleddved, tatarleddved, buskmure, blærespirea, svarthyll, gentspirea, filtkrossved, junisøtmispel, blomstermispel, gullrips, alperips, amerikahagtorn.





Formklippa hekk
Når folk hevder at formklippa hekker er en unaturlig konstruksjon, og dessuten en uetisk måte å behandle planter på, pleier jeg å spørre hva plen er da? Problemet med strigla hekker er at de alltid krever din tilstedeværelse, du vil alltid streve med å få til grenselandet mellom der plenen slutter og hekken begynner. Alt mulig spirer der i sol. Er det på skyggesiden, vil alt annet enn plen trives best, særlig mose. Belønningen når du endelig får en formklippet hekk, er verdt alt.

Slik får du det til:
1)
Kjøp velvoksne hekkplanter, plant dem i plantegrøft så de får likeverdige vokseforhold og skjærr av omlag 1/3 av hver eneste plante. Selv om dette føles kjipt, venter belønningen allerede neste år. Beskjæringen resuterer i ubalanse mellom rot- og greinmasse. Røttene vil derfor pumpe opp alt de kan for å få balanse igjen. Resulatet er enorm skuddvekst.
2)
La hekkplantene få vokse vilt hele neste vekstsesong. Ikke ta toppen av dem enda, men hold plantene i pyramideform; tynn oppe - tjukk nede.
3)
Når hekkplantene har nådd idealhøyden du og anboen kan enes om, tar du toppene og gir deg aldri på pyramideformen.

Her har du ti gode hekkplanter som tåler å bli tukta:
Buksbom, agnbøk, hassel, blankmispel, bøk, liguster, alperips, barlind, tuja, småbladet lind,

Espalgjerde
Om det ikke er plass, verken mentalt eller fysisk, til en høy skjermende hekk mellom deg og naboen, kan det tenkes at han liker slyngler! Hjemme hos meg har jeg sattt opp et to meter høyt espaljée som alle mulige og umulige slyngplanter leker seg med. Det tar ubetydelig plass og er like vakkert på begge sider. Han får roser. Jeg får skjerm. Jeg har også plantet to frukttrær inntil espaléet som jeg klipper hardt så de holder seg i gjerdeform. Om fem-seks år kan jeg skjære ned espaléet for da har trærne overtatt oppgaven.

Her har du noe gode slyngler
Det finnes titusentalls sorter klematis. En edl av dem holder ikke. Clematis alpina `Ruby´, `Pamela Jackman´ og `Alv´ holder seg friske. Det gjør Clematis tangutica, C. viticella og C. vitalba også.
Det finnes nesten like mange slyngroser. Velg sorter som tåler dobbelt så mye frost som du tror de må.

Ellers er det grunnlag for å leke med:
Rødkattebusk, pipeholurt, klatrebeinved, humle, klatrehortensia, vivendel og druer der det er varmt nok.

Hentet fra boka "Late hager", Kagge 203/2008

onsdag 3. desember 2008

Kirsebær


Bæret, som jo egentlig er en steinfrukt med botanisk navn Prunus cerasus, er en nær slektning av plomme, fersken og andre steinfrukter. Uttrykket «Høyt henger de, og sure er de» stammer trolig fra en skuffet kirsebærtyv. Det er ingen tvil om at kirsebærene aldri når konfektnivået til fetteren morell. Steinfruktene er imidlertid svært godt egnet til videreforedling. Kirsebærvin er en slager mange av oss prøvde litt for mye av i Danmark i ungdommen. Treslaget tåler mye og trives godt som gatetre i byer. I japanske hager brukes sterile kirsebærtrær i alle umulige vokseformer. Om du noen gang får sjansen til å dra dit, får du ikke lov til å dra uten meg til andre tidspunkter enn blomstringstiden i mars.



Sortsanbefaling:
Spiseklare i august: `Fanal´, `Hardanger´, `Stevnsbær´. `Maibær´ (krysning mellom morell og kirsebær), (`Hardanger´ krever `Fanal´ som pollensort. De andre klarer seg selv).
Første gang nevnt i Norge: 1768, Trondheim
Vanskelighetsgrad: Latterlig enkelt
Planting: Best før oktober
Plantedybde: 1/10 høyere enn pottehøyden i eksisterende jord oppspritet med et par never av en eller annen form for naturgjødsel
Krav til vokseplass ute: Solrikt sted med jevn tilførsel av vann og næring. Unngå leirjord og steder med stående vann

Drift: Omsorgsfull, men bestemt beskjæring første fem leveår mot ønsket vokseform
Innhøsting: Avhenger av sort
Modningstid: Avhengig av størrelsen du kjøper, men raskere enn epler
Særlige forhold: Mange kirsebærsorter er svært utsatt for soppsykdommer. Hold deg langt unna dem.

Hentet fra boka "Late kjøkkenhager", Kagge 2006

Bringebær


Bæret, eller snarere samlingen av bittesmå steinfrukter, som den røde delikatessen rent botanisk sett egentlig er, heter Rubus idaeus på "botanisk. Det vokser vilt i naturen og ofte veggimellom i hager. Utrolig godt egnet som hekk dersom du trives med nabokrangler. Bringebær skyter ut store mengder rotutløpere som kan avgrenses ved å grave ned 40 centimeter dype underjordiske gjerder av hard plast rundt radene.









Sortsanbefaling: `Asker´, `Balder´, `Varnes´ (gule bær)
Første gang nevnt i Norge: 1656, Akershus slott
Vanskelighetsgrad: Latterlig enkel
Sett i gang inne/ute: Sett 40 cm lange stiklinger av friske planter eller kjøp nye
Så-/settedybde: Stiklinger 10–15 cm ned. Ellers som pottehøyden
Planteavstand/radavstand: 50 cm/150 cm
Krav til vokseplass ute: Varmt. Sand- og torvholdig jord

Drift:
Fjern alle tørre greiner hver vår, bortsett fra fire lysbrune fra hver rot. Bindes opp til tråd spent ut mellom støttestolper på to meters mellomrom. Vannes jevnt. 1/4 av oppgitt gjødselmengde hver fjortende dag
Innhøsting: Ved passende størrelse og farge
Modningstid: Året etter planting på fjorårsskudd
Særlige forhold: Mange eldre bringebærsorter er utsatt for sykdommer. Tenk deg om en gang til før du rapper stiklinger av naboen

Hentet fra boka "Late kjøkkenhager", Kagge 2006

tirsdag 2. desember 2008

Fundamental fundamentalist

Uten godt fundamentarbeid blir hager helvete. Det er ikke det de er til. Her får du full oversikt:

Riktige fundamenter er frostfrie, steinharde senger som alt belegg hviler stabilt på. Siden stein ikke fryser, betyr «frostfritt» egentlig «tørt». Alt annet enn stein, pukk, grus og fjell fryser og er telefarlig. Alle som sier noe annet, tar feil.
Tenk deg at belegget er som sminke, og sanden du legger det i, er hud. Grusen under er kjøtt og muskler, mens pukk i bunnen av fundamentet er skjelettet. Alle vet hvor lett det er å sminke et skjelett sexy.

På fagspråket heter skjelettet «bærelag», kjøtt og muskler heter «fordelingslag», huden heter «monteringslag», mens belegg heter «belegg». Det er lov å slå sammen bære- og fordelingslag til ett. Det er fristende å jukse mer. Ikke gjør det!

Dette er riktige fundamenter

Tråkkbelastning – og bare det!
15–20 cm sand

Det kan jo komme en bil …
40 cm uensartet pukk + 10 cm sand

Bil
60 cm uensartet pukk + 10 cm sand

Det kan jo komme en lastebil med et kjøleskap …
80 cm uensartet pukk + 10 cm sand

Lastebiler, gravemaskiner, fly, UFO etc.
Slå opp på «Grunnentreprenør» i Gule sider.

Hva er hva?

Sand
Maskinknust sand er best egnet som legge- eller monteringsmateriale for heller og stein. Med firkantete korn pakker (komprimerer) knust sand seg selv så tett at ikke engang maur kommer til. Søtten millioner maur flytter et par tonn natursand på én sommer. Å slåss mot maur krever kjemi. Det er mange morsommere ting å gjøre i hagen enn å slåss.

Grus og pukk
Knust fjell med kornstørrelse fra eksempelvis 4–80 millimeter. Finnes både uensartet (f.eks. 0–20 mm = subbus) eller ensartet (f.eks. 6 mm perlegrus). I hager benyttes en blanding av ensartet og uensartet grus med kornfordelingsgrad på 0–40 mm som fundamentmasser.


Start med duk
Uansett hvor lite og grunt fundament du har gravd; rull ut fiberduk før du fyller i rene fundamentmasser. Fiberduken hindrer at jord, leire og silt blander seg. I grunne fundamenter, som under en helleplass, hindrer fiberduken dessuten ugress – en stund.


Dans komprimeringsdansen
Masai-folket i Afrika har utviklet en dans som består av et eneste, enkelt dansetrinn: Hoppe rett opp og ned med sats på begge bein utelukkende ved hjelp av ankelbevegelser. De beste danserne hopper over en halv meter i været slik. Øv på dette i timevis på det ferdig lagte sandfundamentet med gode sko på beina. Vanner du først, blir sanden enda mer kompakt. Til grovere fundamenter til oppkjørselen, bør du leie en vibroplate. Slike motordrevne komprimeringsdansere veier ikke stort mer enn en stor gressklipper, men vibrasjonene den skaper, pakker sammen sand og grus like tett som om du skulle kjørt over med buss. De bråker fælt, men ikke mer enn deg om fundamentet synker sammen etter at belegget er lagt.


Seks fundamentale bud

EN
Sjekk grunnforholdene med spett og spade. Ta deg god tid. Du vet forskjell på leire, jord, sand og stein. I kuperte nybyggerfelt er nesten alltid hele hagen godt fundamentert med sprengstein. I eldre, flate hager er leira ofte så dyp at den brukes av kinesiske keramikere på den andre siden av kloden.

TO
Beregn en centimeter fundament for hver tiende kilo maksimalbelastning. Mindre enn ti centimeter er tøys. Mer enn halvannen meter er tull.

TRE
Grav!

FIRE
Rull ut fiberduk i bunnen.

FEM
Fyll nok pukk i bunnen og nok leggesand på toppen.

SEKS
Komprimer! Kompri-enda-mer.

Teksten er hentet fra boka "Late hager", Kagge 2003/208

mandag 1. desember 2008

Planter mot støy?


Hekker, eller for den saks skyld brede belter av vegetasjon, har minimal støyskjermingseffekt, men dersom hekkplantene har store og gjerne hårete blader, har de god effekt mot støv. Hassel kan i slike tilfeller være et godt valg. 20-30 meter brede vegetasjonsbelte har reell, målbar støyskjermeffekt. En slik løsning i en smal rekkehushage blir helt på jordet. På den annen side; av en eller annen grunn forsterkes støy av at du ser støykilden. Siden en hekk skjule innsynet til vei og biltrafikk, vil den i det minste dempe følelsen av støy. Skal du virkelig kvitte deg med støyen, må det kraftigere botemiddel til.

Siden vegetasjonsdekket jord både absorberer støy og skjermer godt, kan du bygge en bratt jordvoll og siden kle denne med slyngplanter. Gjør det slik: Bøy til armeringsnett til et pyramideformet ”bur” med flat topp, og fyll ”buret” med torv. Plasser en passende mengde ”bur” inntil hverandre så de til sammen danner en bratt voll. Armeringsnettet armerer jorden så den ikke renner av i regnvær. Plant gjerne slyngplanter som lett setter rot på greinverket, som villvin (Parthenocissus quinquefolia eller P. inserta). Alternativt kan du bruke robuste og tørketålende lave busker som Potentilla fruticosa.

Dersom dette blir for avansert for deg, kan du stable en grusmur! Lag meterlange, halvmeter høye og brede ”bur” av kraftig netting og fyll burene med grus. Stablet oppå hverandre, demper slike ”grusbur” lyden svært godt. Planter du kraftigvoksende slyngvekster inntil, som vivendel (vill kaprifol), kan du atpåtil oppnå en blomstrende grønn vegg.

Dersom du velger hekk, ville jeg foretrukket en fri blandingshekk framfor en hekk bestående av bare en plantetype. Bruk gjerne 3-4 forskjellige busker som alle naturlig ikke blir mer enn 2-3 meter høye. Foran disse plasserer du et nytt utvalg av halvhøye busker, og framfor disse igjen krypende bunndekkere. Slik vi samplantingen av høye, mellomstore og lave planter vokse inn i hverandre og gi en tett, frodig effekt som samtidig krever lite vedlikehold. Om du tar deg tid til å sette sammen planter som kler seg i festdrakt på forskjellige tider av vekstsesongen, enten i form av vår-/høstblomstring, særegne bladfarger, bær, frukter, nøtter eller kapsler, kan du oppnå en mye mer leken rammeplanting i hagen enn ørten tuja alene makter. Planter flest kan mye mer enn bare å være grønne.

Bygg trappa riktig


Trapper må ikke være rette. De kan slynge seg som ormer ned skråninger, vimse hit og dit i krappe vinkler, danse tangoskritt i trinn med dramatiske pauser i repos eller ganske enkelt skjære tvers gjennom et buskas. Trapper kan være benker. Trapper kan være skulpturer. Trapper kan også være fæle. Det er ikke noe mer lekent enn en trapp i hagen. Lek med tanker om den før du bygger den.
Vi har fra barnsben av lært oss til at trapper er strengt logiske konstruksjoner ingen behøver å tenke for å gå i. Årsaken er at opptrinnene i trapper er akkurat like høye. Etter annet trinn vet hjernen alt om resten av trappa. Føttene løftes automatisk trinn for trinn og tankene flyr andre steder. Om du har sansen for grove «practicle jokes», bygger du altså inn ett opptrinn tre centimeter høyere enn de andre. Her snubler alle. Du og. Kanskje det er derfor «trap» på engelsk betyr felle?


Dette er trappespråket: Trapper består av tre elementer; trinnet, vangene de er festet i, og fundamentet det hele ligger i. Enkle trapper kan enten bygges uten vanger eller uten fundament. Trapper uten trinn kalles sklie. Det er noe annet.
Trinnet består av opptrinn og inntrinn. Summen av opptrinnhøyder gir deg trappehøyden. Summen av inntrinnlengder gir deg trappelengden. Ordet «trappeløp» beskriver hele greia.
Trapper med opptrinn større enn 17 cm og inntrinn større enn 40 cm er det nesten umulig å gå i. Trinnene skal helle utover slik at regn- og smeltevann renner av. I motsatt fall blir det god plass til is innerst på trinnet om vinteren.
I en «regeltrapp» skal to opptrinn + ett inntrinn tilsvare en skrittlengde. En skrittlengde er normalt 65 cm. Med inntrinn 35 cm får du altså opptrinn på 15 cm.
Der trapper svinger, lages gjerne et større hviletrinn eller repos. Det bør bygges repos i trapper som er mer enn 13-15 trinn.


Beregn trappehøyden med hageslangen
Om trappehøyden og -lengden, altså trappeløpet, er så langt og høyt at du ikke kan legge en planke på toppen, vatre den opp og måle deg ned til bakken nederst, kan du bruke hageslangen og en hjelper.
Få hjelperen til å holde hageslangen nedtil bakken der oppe hvor trappa skal begynne. Ta med deg den andre enden av hageslangen ned til der trappa skal slutte. Hold slangen opp i været, og fyll den med vann. Når vannet renner ut oppe hos hjelper, er høyden på slangen nede og oppe lik. Mål høyden fra der du holder slangen til bakken. Rekker du ikke opp? Stå på en gardintrapp.
Nå vet du trappehøyden, for eksempel 154 cm. Det gir deg eksempelvis 11 trinn à 14 centimeter. Med inntrinn på 35 cm, vil trappa, fordi siste inntrinnet er i terreng, bli 10 x 35 cm = 350 cm. Er det for mye eller for lite? Regn på nytt.

Artikkelen er hentet fra boka Late hager, Kagge 2003/2008
Illustrasjon: Anders Kaardahl