Fundamental fundamentalist

Uten godt fundamentarbeid blir hager helvete. Det er ikke det de er til. Her får du full oversikt:

Riktige fundamenter er frostfrie, steinharde senger som alt belegg hviler stabilt på. Siden stein ikke fryser, betyr «frostfritt» egentlig «tørt». Alt annet enn stein, pukk, grus og fjell fryser og er telefarlig. Alle som sier noe annet, tar feil.
Tenk deg at belegget er som sminke, og sanden du legger det i, er hud. Grusen under er kjøtt og muskler, mens pukk i bunnen av fundamentet er skjelettet. Alle vet hvor lett det er å sminke et skjelett sexy.

På fagspråket heter skjelettet «bærelag», kjøtt og muskler heter «fordelingslag», huden heter «monteringslag», mens belegg heter «belegg». Det er lov å slå sammen bære- og fordelingslag til ett. Det er fristende å jukse mer. Ikke gjør det!

Dette er riktige fundamenter

Tråkkbelastning – og bare det!
15–20 cm sand

Det kan jo komme en bil …
40 cm uensartet pukk + 10 cm sand

Bil
60 cm uensartet pukk + 10 cm sand

Det kan jo komme en lastebil med et kjøleskap …
80 cm uensartet pukk + 10 cm sand

Lastebiler, gravemaskiner, fly, UFO etc.
Slå opp på «Grunnentreprenør» i Gule sider.

Hva er hva?

Sand
Maskinknust sand er best egnet som legge- eller monteringsmateriale for heller og stein. Med firkantete korn pakker (komprimerer) knust sand seg selv så tett at ikke engang maur kommer til. Søtten millioner maur flytter et par tonn natursand på én sommer. Å slåss mot maur krever kjemi. Det er mange morsommere ting å gjøre i hagen enn å slåss.

Grus og pukk
Knust fjell med kornstørrelse fra eksempelvis 4–80 millimeter. Finnes både uensartet (f.eks. 0–20 mm = subbus) eller ensartet (f.eks. 6 mm perlegrus). I hager benyttes en blanding av ensartet og uensartet grus med kornfordelingsgrad på 0–40 mm som fundamentmasser.


Start med duk
Uansett hvor lite og grunt fundament du har gravd; rull ut fiberduk før du fyller i rene fundamentmasser. Fiberduken hindrer at jord, leire og silt blander seg. I grunne fundamenter, som under en helleplass, hindrer fiberduken dessuten ugress – en stund.


Dans komprimeringsdansen
Masai-folket i Afrika har utviklet en dans som består av et eneste, enkelt dansetrinn: Hoppe rett opp og ned med sats på begge bein utelukkende ved hjelp av ankelbevegelser. De beste danserne hopper over en halv meter i været slik. Øv på dette i timevis på det ferdig lagte sandfundamentet med gode sko på beina. Vanner du først, blir sanden enda mer kompakt. Til grovere fundamenter til oppkjørselen, bør du leie en vibroplate. Slike motordrevne komprimeringsdansere veier ikke stort mer enn en stor gressklipper, men vibrasjonene den skaper, pakker sammen sand og grus like tett som om du skulle kjørt over med buss. De bråker fælt, men ikke mer enn deg om fundamentet synker sammen etter at belegget er lagt.


Seks fundamentale bud

EN
Sjekk grunnforholdene med spett og spade. Ta deg god tid. Du vet forskjell på leire, jord, sand og stein. I kuperte nybyggerfelt er nesten alltid hele hagen godt fundamentert med sprengstein. I eldre, flate hager er leira ofte så dyp at den brukes av kinesiske keramikere på den andre siden av kloden.

TO
Beregn en centimeter fundament for hver tiende kilo maksimalbelastning. Mindre enn ti centimeter er tøys. Mer enn halvannen meter er tull.

TRE
Grav!

FIRE
Rull ut fiberduk i bunnen.

FEM
Fyll nok pukk i bunnen og nok leggesand på toppen.

SEKS
Komprimer! Kompri-enda-mer.

Teksten er hentet fra boka "Late hager", Kagge 2003/208