fredag 2. januar 2009

Dyrk: Basilikum


Basilikum (Ocimum basilicum) er en ettårig om lag tretti centimeter høy plante fra Sør-Asia. God til mye mer enn du har prøvd. Har du prøvd å kline et blad inn i et myggestikk? Det hjelper mot kløen.

Sortsanbefaling: `Genovese´, `Opal´ (rød), ulike dvergarter eller sitronbasilikum med sitronsmak.
Første gang nevnt i Norge: 1666, Akershus slott
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: Sås inne tre–fire uker før utplanting
Så-/settedybde: 1 cm
Planteavstand/radavstand: 25 cm/30 cm
Krav til vokseplass ute: I le for vind og gjerne i skjul for regn. Kompostholdig hagejord. Godt egnet i potte
Anbefalt samplanting: Tomat

Drift: Jevnt fuktig. 1/6 av anbefalt gjødselmengde hver fjortende dag
Innhøsting: Når passelig stor
Modningstid: 60–80 dager
Særlige forhold: Knip topper for å unngå at planten går i frø

Passer godt til: Brukes til alt, selv afrodisikum. Ellers til spagettisauser, osteretter, erter, tomater, sopp og gresskar.

Hentet fra Late kjøkkenhager

torsdag 1. januar 2009

Dyrk: Luffa

Luffa (Luffa acutangula) er nær slektning til agurk, men smaker mer squashaktig (var ikke det et utrolig morsomt ord å lese :-) Kan bli 2–3 meter lange slyngplanter som krever støtte. Krever mye varme og kompostjord. Trolig vanskelig å få til utenfor veksthuset. Må skrelles, smaker godt bråstekt i olivenolje med litt hvitløk og karri.

Dyrk: Timian


Timian (Thymus vulgaris) er et av verdens eldste kryddere og ble trolig dyrket av sumerere for 7000 år siden. Med sikkerhet en bestanddel i egypternes balsameringsvæsker. Blir normalt noe under halvmeteren høy i Norge, men det finnes også lave sorter som også egner seg godt til fugeplanting på helleplasser. Blekblå blomster. Aromatisk mild.

Sortsanbefaling: `English Thyme´, eventuelt `Silver Queen´ med sitronsmak
Første gang nevnt i Norge: 1666, Akershus Slott
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: Sås inne to–fire uker før utplanting
Så-/settedybde: 1 cm
Planteavstand/radavstand: 20 cm/30 cm
Krav til vokseplass ute: Solrikt i sandholdig hagejord. Godt egnet i potte
Anbefalt samplanting: Gressløk og blomkarse

Drift: Jevnt fuktig. 1/6 av anbefalt gjødselmengde hver fjortende dag
Innhøsting: Når passelig stor
Modningstid: Bør fornyes annethvert år
Særlige forhold: Som det meste annet krydder blir timian mest smakfull i full sol

Passer godt til: Blad og ungskudd passer godt til cottage cheese, smelteost, skalldyrsalat og som fyll i helstekte fugler. Ellers til neper, brokkoli, rødbeter, purre og gulrøtter.

Dyrk: Kalabas

Små frukter av kalabas (Lagenaria siceraria) kan erstatte squash. Store frukter tørkes kan erstatte rytmeinstrumenter. Krever god varme og vegg. Kan vokse en halvmeter i døgnet under riktige forhold. Må bestøves med tynn pensel.

Dyrk: Basella

Basella fortjener navnet slyngspinat, og har navnet Basella rubra på latin. Smaker ganske spinat, men der er det også slutt på likheten. Blir 3–4 meter lang med 15 cm store blader. Trenger stolpestøtte. Passer godt i potter. Overvintrer neppe. Sås inne. Plantes ut ved 8–10 cm størrelse. Modner på 100–120 dager.
Stekes i olivenolje med hvitløk eller kokes.

Dyrk: Mitsuba

Mitsuba (Cryptotaenia japonica) er en flerårig bladplante som ofte kalles japansk persille. Dufter molter. Sås direkte ute på en varm, fuktig og skyggefull plass. Overdreven gjødsling ødelegger smak.
Perfekt til fisk og fugl, men bør ikke kokes mer enn et knapt minutt.

Dyrk: Amarant

Amarant (Amaranthus gangeticus) er best kjent i Europa som prydplante. Unge blader og stilker smaker fortreffelig og litt bittersøtt. Krever dyp jord, godt med vann og næring. Høstes etter 50–60 dager når planten er 12–15 cm høy.
Brukes som spinat.

Dyrk: Daglilje


Mange mener det er syndefullt å spise opp dagliljen (Hemerocallis fulva alt. H. flava) før den blomstrer. Vær syndefull. De fem centimeter lange knoppene smaker himmelsk. Plantes i dyp kompostjord. Krever lite stell. Høstes våren etter planting etter 60–80 vekstdøgn.
God i wok med svinekjøtt.

Dyrk: Bitamin-na

Bitamin-na (Brassica rapa var. rosularis) blir knapt ti cm og overlever frost ned til like mange minusgrader. Smaker best kokt. Dyrkes og pleies som Pak choy.

Dyrk: Sareptasennep

Kålplante (Brassica juncea) med sterkere peppersmak jo eldre den blir. Nær slektning av pølsesennepplanten. Enkel å dyrke og tåler litt kjølige forhold. Sås direkte ute tidlig. Dyrkes og pleies som ruccola. Modner på 50–60 dager. Bladene høstes fortløpende før planten blomstrer.
Bladene er gode i salat. Stilkene kokes.

Dyrk: Mizuna

Superenkel å dyrke. Salatplante med svak kålsmak. Blir 20 cm høy med omtrent femti cm i diameter i løpet av 40–50 dager. Dyrkes og pleies som ruccola. Blader passer i salat. Hurtigkokte stilker passer som tallerkenpynt. Pugg Brassica rapa var. japonica om du vil snakke med en latiner om planten.

Dyrk: Komatsuna

Like vanlig for japanske matelskere som salat for oss. Smaker spinatkål med litt sennep på. Sås ute. Blir 25 cm høye på 30–40 dager.
Brukes som spinat. Bedre stekt enn kokt, og heter Brassica rapa var. komatsuna på "botanisk".

Dyrk: Kailaan

Kalles ofte kinesisk brokkoli eller Brassica oleracea var. alboglabra for den som har lyst til å forstue tungen på latin. Hele planten er spiselig. Vokser raskt. Sås på forsommeren. Vannes og gjødsles som brokkoli. Høst skuddspisser av planten fra første blomstring. Slik skyter planten sideskudd.
Brukes som du ville bruke brokkoli

Dyrk: Choy sum

Blomstrende kålplante med latinsk navn Brassica rapa var. parachinensis. Skiller seg fra Pac choy (se side XX) ved at her er blomstene maten. Blir minst 30 cm på 50–60 dager. Sås derfor midtsommers for ikke å forvokse seg trevlete før frosten. Krever ivrig vanning og gjødsling.
God rå i salat og stekt sammen med hvitløk.

Dyrk: Rabarbra



Særlig enklere staude enn rabarbra (Rheum rhabarbarum) finnes knapt. Den vokser godt i mørke og i sol, tåler tørke og styrtregn, blir sjeldent syk og gir deg ny avling år etter år selv om du glemmer at du hadde en. Arkeologene mener kineserne dyrket rabarbra for 5000 år siden.







Sortsanbefaling: `Elmblitz´, `Victoria´
Første gang nevnt i Norge: 1769, Toten
Vanskelighetsgrad: Latterlig enkel
Sett i gang inne/ute: Småplanter plantes når det passer deg
Så-/settedybde: Litt lavere enn pottehøyden
Planteavstand/radavstand: Minst 80 cm/80 cm
Krav til vokseplass ute: Der det passer deg
Anbefalt samplanting: Seg selv
Bør holdes unna: Alle

Drift: Klarer seg selv
Innhøsting: Ved 12–18 cm lange stilker hele sesongen
Modningstid: Fra om lag et års alder
Særlige forhold: Som mange storvokste stauder, bør rabarbra deles hver fjerde til sjette år. Sett rotdelene du ikke vil ha i potter og gi dem bort

Passer godt til: Rå med sukker på, i supper, grøt og som råvare til vin.

Dyrk: Bondebønner


Bondebønnen (Vicia faba ssp. faba) er egentlig ingen bønne, men en vikke. Den klatrer ikke selv som andre bønner og kan derfor blåse overende når den når meteren eller så.

Sortsanbefaling: `Witkiem Major´
Første gang nevnt i Norge: 1274, Nyere
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: Sås direkte ute så tidlig som mulig
Så-/settedybde: 4–5 cm
Planteavstand/radavstand: 20 cm/20 cm
Krav til vokseplass ute: Klarer seg godt i det meste av jord, men gjerne med litt ekstra kalk
Anbefalt samplanting: Kål, gulrot og knollselleri
Bør holdes unna: Gladioler, potet og rødbete





Drift: Trives fuktig. Gjødsles med 1/6 av anbefalt mengde annenhver uke
Innhøsting: Når skolmene har nådd full størrelse, men før frøene begynner å legge på seg
Modningstid: 70–90 dager
Særlige forhold: Kniper du av toppen når planten begynner å blomstre, begrenser du eventuelle luseangrep

Passer godt til: Som andre bønner

Dyrk: Bønner



Bønner (Phaseolus vulgaris ssp. vulgaris) er OK, men én holder jeg langt unna livet. Det skyldes en traumatisk opplevelse fra ungdommen: Som syttenåring camperte jeg et par sommeruker hos en meget bestemt engelsk frue i den sydengelske byen Torquay. Siden det bare kostet et pund natten inkludert frokost, godtok jeg teppegulvet i fruens TV-stue som seng, og at jeg måtte ut før ni-nyhetene. Klokken åtte hver morgen serverte fruen en eller annen form for mishandlet egg, noe grått limaktig klin hun hevdet var grøt og dugelige mengder bønner i tomatsaus. Jeg har ikke smakt bønner siden.

Sortsanbefaling: `Arras´ (aspargesbønne), `Masai´ (brekkbønne) `Plano´ (snittbønne) og `Goldfish´ (voksbønne)
Første gang nevnt i Norge: 1791, Bergen
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: Sås direkte ute så tidlig som mulig
Så-/settedybde: 4–5 cm
Planteavstand/radavstand: Minst 15 cm/35 cm
Krav til vokseplass ute: Varmt. Sandholdig, nygjødslet jord
Anbefalt samplanting: Kål, gulrot og knollselleri
Bør holdes unna: Gladioler, potet og rødbete

Drift: Hyppig vanning. Gjødsles med 1/4 av anbefalt mengde annenhver uke
Innhøsting: Når skolmene har nådd full størrelse, men før frøene begynner å legge på seg
Modningstid: 60–70 dager
Særlige forhold: Bør dyrkes med stokker eller staur som støtter. I kaldere strøk kan hele planten tas opp og siden ettermodnes/tørkes hengt opp ned under tak. Prydbønne har utrolig vakker blomstring og kan utmerket godt brukes som hissigklatrende vekst ved inngangsdøra

Passer godt til: Som tilsats til middagsretter, i supper og stuinger, men helst ikke kokt i tomatsaus

Dyrk: Erter


En enkel ert hører til blant mine sterkeste barndomsminner: Av en eller annen grunn forsvant en opp i nesa. Jeg fikk den ikke ut igjen, og jeg turte ikke å si i fra. Etter to dagers hemmelighetsfylt pilling, blødde jeg voldsomt neseblod og ble sporenstreks dratt til legen. Han pirket lett ut erten og brølte av latter da han så at den hadde spiret der oppe. Jeg husker jeg lurte et øyeblikk på hvordan jeg hadde sett ut med en diger erteplante ut av nesen.
Ert på latin? Pisum sativum ssp. sativum

Sortsanbefaling: `Kelvedon Wonder´ (margert), `Fenomen´ (pillert) og `Goliath´ (sukkerert)
Første gang nevnt i Norge: 1273, Nyere kristenrett
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: Direkte ute så tidlig som mulig
Så-/settedybde: 2–3 cm
Planteavstand/radavstand: Minst 5 cm/10 cm
Krav til vokseplass ute: Nærmest i all jord, men helst kalkrik
Anbefalt samplanting: Solsikker (som støtte), sukkermais, neper, karve
Bør holdes unna: Sjalottløk og hvitløk

Drift: Hyppig vanning. Gjødsles med 1/4 av anbefalt mengde hver uke
Innhøsting: Sukkerert når den er søt. Andre typer når ertene i skolmene er fullvoksne
Modningstid: 40–50 dager
Særlige forhold: Dyrkes med støtte, enten med stokker i bakken med snorer mellom, mot stolper satt opp som et indianertelt eller opp mot vegg eller på trestammer

Passer godt til: Sukkererter til salat og snacks. Andre erter til supper, kokt som tilsats til middagsretter eller i stuinger

Dyrk: Tomat


Da jeg var guttunge var en tomat en tomat (Lycopersicon escculentum) og ferdig med det. Da jeg lærte å dyrke dem, ble barndommens tomat aldri den samme. Selvdyrket tomat er hagekonfekt. Det finnes et uendelig sortsmangfold. Jeg har for lengst mistet oversikten over farger, striper, størrelser, klaser og vokseformer. Det eneste jeg vet er at det finnes en tomat for alle.







Sortsanbefaling: `Tumbler´ (ampel), `Vision´ (bifftomat), `Aranca´ (småtomat), `Totem´ (pottetomat)
Første gang nevnt i Norge: 1786, Trondheim
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: Sås inne 6–8 uker før utplanting. Jeg kjøper ferdige småplanter
Så-/settedybde: 3–4 cm i 8 cm brede potter med sandjord
Planteavstand/radavstand: Helst alene i potte inntil en solvegg bundet til stokk
Krav til vokseplass ute: Varm, kompostholdig og næringsrik jord
Anbefalt samplanting: Persille, asparges
Bør holdes unna: Fennikel

Drift: Jevnt fuktig. Med tørke sprekker skallet. Gjødsles med 1/4 av anbefalt mengde hver annen uke. Villskudd brytes ukentlig. Tynning av klasene kan være nødvendig
Innhøsting: Akkurat når tomaten har riktig farge
Modningstid: 90–110 dager. (30–50 dager med småplanter)
Særlige forhold: Villskuddene bryter ut akkurat der hovedgrener forlater stammen. Vær ivrig, eller ender du med unyttig tomatkaos

Passer godt til: Rå som brødpålegg med sukker på og i salater, stekt, kokt, skrelt og knust til puré