mandag 9. februar 2009

Alt for søt



Om supersøtplanten Stevia ble tillatt, ville verdens sukkerindustri gått på trynet. Slikt skjer ikke.

Tenk deg at du oppdaget en plante med omlag 200 ganger så høyt sukkerinnhold som sukkerrørplanten av en sukkertype som ikke gir tannråte, kan nytes av diabetikere, som ikke inneholder en eneste liten kalori, og som atpåtil var latterlig enkel å dyrke. Ville du satt den i produksjon, solgt den og drømt om millioner ramlende inn på kontoen? Glem det. Selv om steviaplanten oppfylle alle disse suksesskriteriene, er den dørgende forbudt. Det er ikke lett å finne noen rasjonell forklaring på hvorfor.

Da stevia kom på helsekostmarkedet i USA på 80-tallet, reagerte ingen. Først når planten fikk betydelig oppmerksomhet som et utmerket alternativ til tradisjonelt sukker, våknet den ikke helt ubetydelige amerikanske sukkerindustrien. Etter det som mange hevder var utilbørlig press på det amerikanske mattilsynet (FDA - US Food and Drug Administration), dukket stevia tidlig på 90-tallet opp på listen blant de skumle og forbudte tilsetningstoffene. Foringsforsøk på rotter og mus allerede på 80-tallet hadde visstnok vist at steviosid, det kraftfulle søtstoffet i stevia, reduserte forsøksdyras forplantningsevne. Slikt skal en selvfølgelig være meget varsom med. Ingen med vettet i behold vil finne på å godkjenne et næringsmiddel som nærmest kjemisk steriliserer befolkningen. Med vestens forbruk av godis og cola, ville det neppe tatt mange årene om stevia skulle erstattet sukker.

Det tok ikke lang tid før det samme forbudet ble innført i EU med samme argumentasjon. I 2003 forbød det norske Mattilsynet mot steviainneholdende matvarer og helsekost med begrunnelse at det "ingen har klart å fremlegge dokumentasjon på at søtningstoffet er helsemessig trygt".

Foringssforsøkene på rotter som amerikanske FDA i sin tid viste til, som altså resulterte i EU-forbud og rask norsk oppfølging, er det få som klarer å spore opp kilden til. Blant ihuga "stevianere" hevdes det at doseringen på rottene skal ha tilsvart omlag 30 kg stevia per døgn for et voksent menneske. Et slikt forbruk av nærmest hva som helst trives ingen med. Leveren din knekker før du har kommet til tretti kilo gulrøtter på en døgn. Det holder forresten med tre-fire kilo rabarbra. Begge er som kjent veldig tillatt.

En omvei rundt forbudet i Norge er å selge stevia som grønn prydplante og ikke en urt med spiseanbefaling. Skulle du etterhvert dumpe borti en, anbefaler jeg å koke bladene i vann, fryse steivialaken til isterninger eller lagre den i flasker i kjøleskapet og bruke det som søtningsmiddel til te og annet søtt drikke. Om du har tenkt på veldig mange flere barn, bør du unngå å pøse i deg litervis hver dag.

Googler du stevia (2 530 000 treff) lover jeg deg fornøyelig lesning. "Stevianerne" later til å lede an med et halv hestehode på sukkerindustrien. Mens du lurer på hva som er sann, seriøs forskning eller sukkerindustrien finansierte propaganda, kan du låne tanken til at om stevia ruinerer forplantingsevnen og får sædceller til å svømme forvirra, baklengs i ring, hvorfor i all verden finnes det fortsatt folk i Paraguay, der har de brukt stevia som søtningstoff i omlag 1000 år? I Japan, Kina, Thailand, Korea, Israel, Brasil og Uruguay dyrkes planten kommersielt i stor stil. Jeg har på følelsen av at det ikke er blitt færre folk med årene der heller.

(Artikkelen er også publisert i Dagbladet)

lørdag 7. februar 2009

Ta fagbrev som hagefrisør



Finn fram saks og sag. Hagen venter på deg

Det er enklere å se hvilke greiner som bør bort og hvilke som skal stå nå når trærne er nudister, men for eldre trærs vedkommende spiller årstiden mindre rolle. Grunnen til at vi gartnere i århundrer hardnakket har hevdet at beskjæring er vinterarbeid, er at vi ikke har så mye annet å gjøre på denne tiden. Du kan i prinsippet beskjære det meste når som helst, bare du holder deg unna i ukene før plantene sovner på høsten, og akkurat i det de står opp og spirer om våren.



Hvor?
Det er utrolig enkelt å lære hvor på greinen du skal skjære: Det skal stå igjen en greintapp akkurat så stor at du ikke klarer å henge opp jakkehempen på den. En greinknagg er altså like feil som greiner skåret av helt inntil stamme eller hovedgrein.

Med hva?
Beskjæringsutstyr skal være tilpasset jobben. Ikke bruk snekkersag og rustent saksesøppel. En proff greinsag koster et par hundrelapper. En god håndsaks bør koste dobbelt så mye.

Hva?
Du beskjærer at tre årsaker: Utforming, sikkerhet og sunnhet.
Formen på treet kan være hva som helst, bare du holder fast ved den idéen du begynte med. Trær er langsomme saker og bytter ikke mening i løpet av natta.
Beskjæring for sikkerhets skyld kan ses fra to sider; din og treets. I tungt regnvær øker vekten av en grein med klissvått bladverk til mer enn det dobbelte. Detter greinen over bilen til naboen, blir hun sur. Knekker greinen og river med seg stammebarken helt til bakken, blir treet rasende.
Beskjæring for sunnhetens skyld, tar nøkternt utgangspunkt i hva som er bra for et tre. Noe særlig vanskeligere er det ikke.

Fjern farlige
I motsetning til hva de fleste tror, blir greinfester sterkere desto mer vinkelrett greinene gror ut fra stamme eller hovedgren. Det sier seg egentlig selv. Du blir også inmari sterk i arm og skulder om du står i timesvis med armene rett ut til siden.
Jo åpnere eller smalere festevinkel greinen har til stammen, desto lettere har den for å revne av. Ta dem vekk før de kommer så langt, og fjern samtidig alle greiner med store barkskader og sår. I store trær bør du om det er trygt vurdere å la døde og tørre greiner være. De er boplasser for tusentalls insekter som tiltrekker seg mer fugleliv.

Sunne trær
Ta nå ut alle greiner som vokser inn i kronen. Greiner skal vokse utover mot lyset. Det er mye morsommere å blomstre og sette frukt der. Fjern samtidig topper som konkurrerer om å være sjef. Trær trives best med at det ikke er mange som konkurrerer om å lede an. Avslutt beskjæringen med å ta vekk alle greiner som ligger på hverandre, eller som vil gjøre det når de tynges ned av frukt eller bladverk. Greiner skal i motsetning til oss mennesker ikke kline med hverandre. Det brekker de av. Det gjør sjeldent vi av slikt.

søndag 1. februar 2009

Dyrk: Sitronmelisse

Sitronmelisse (Melissa officinalis) en en flerårig plante der mikroklima vil det. Mindre kjent under pseudonymet Hjertensfryd på norsk. Smaker ganske heftig sitron. Duftplante ved inngangsdøra.

Sortsanbefaling: `Citronella´, men finnes i mange vokseformer og størrelser
Første gang nevnt i Norge: 1694, Trondheim
Vanskelighetsgrad: Krevende
Sett i gang inne/ute: Sås inne fire–seks uker før utplanting
Så-/settedybde: 1 cm
Planteavstand/radavstand: 20 cm/20 cm
Krav til vokseplass ute: Kompostholdig hagejord. Godt egnet i stor potte
Anbefalt samplanting: Reddik, agurkurt, hvitløk
Bør holdes unna: Hestemynte

Drift: Jevnt fuktig. 1/6 av anbefalt gjødselmengde hver fjortende dag
Innhøsting: Når passelig stor
Modningstid: 80–100 dager
Særlige forhold: Sjansen for at den gleder deg neste år er stor om du ikke skjærer sitronmelissen helt ned på høsten, og dekker den godt mot frost

Passer godt til: Frisker opp kjedelig drikkevann og daff bollebakst. Ellers til fisk og fjærkre. Hevdes å ha beroligende virkning i te

Dyrk: Oregano


Oregano (Origanum vulgare) er en svært nær slektning av merian (O. majorana) og den samme planten som vår ville bergmynte. Oregano for kjøkkenet er som oftest litt mer forfinede sorter enn den ville.

Sortsanbefaling: Alle frøsorter i handel
Første gang nevnt i Norge: Ukjent
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: Sås inne tre–fire uker før utplanting
Så-/settedybde: 1 cm
Planteavstand/radavstand: 20 cm/15 cm
Krav til vokseplass ute: Kompostholdig hagejord. Godt egnet i potte
Anbefalt samplanting: Reddik
Bør holdes unna: Plager sjeldent andre planter

Drift: Jevnt fuktig. 1/4 av anbefalt gjødselmengde hver fjortende dag
Innhøsting: Når passelig stor
Modningstid: 60–80 dager
Særlige forhold: Fjern blomster så fort de titter frem

Passer godt til: Pizza uten oregano er bortkastet tid. Ellers til pølser, fyll i helstekt fugl, blomkål, kokt selleri, potet, tomat og gulrøtter

Henetet fra Late kjøkkenhager