Det er funnet fossiler av Ginkgo biloba på alle kontineter. Selv på Svalbard er det funnet hundre millioner år gamle avtrykk av treet i lag fra kritt- og kvartiærtiden. Sammenligner man dagens Ginkgo med fossiler av treet, tyder mye på at treslaget ikke har forandret seg det døyt på et par hundre millioner år. Treet, som på den botaniske evulosjonsstigen står mutters aleine midt i mellom bartre og løvtre, har levd på kloden i omlag 230 millioner år, altså 225 millioner år mer enn oss.
Omtrent samtidig som menneskeapen spredde seg i foruroligende fart og forandret seg ettertrykkelig, trakk Ginkgo seg stille tilbake til avsides dalfører i Chikiang-provinsen i østlige Kina og i den vestlige provinsen Szewahn. Ginkgobestand der er trolig de eneste rettlinjede levninger etter klodens kolossale forhistoriske ginkgoskoger.
Den første kjente opptegnelsen av ginkgo stammer fra en ukjent kinesisk forfatter. Han kaller treet Yin-kou-tsu, som i norsk oversettelse skal være "sølvnøttre" etter fruktens farge. Kinesiske buddhistprester tok med seg småtrær til Japan der munkene adoptert navnet - Yin-kyo. Med tiden kom treet til å prege inngangspartiene ved buddisttemplene, derav det norske navnet tempeltre.
Den første europeer som så treet i levende live var antagelig den hollandske legen og botanikeren E. Kämpfer på oppdrag i Japan i 1690 for det hollandske østindiske kompani. I 1730 kom det første levende eksemplaret av Ginkgo biloba til Europa, nærmere bestemt til den botaniske hagen i Utrecht i Holland. Der står det fortsatt i god vekst. Tjuefem år seinere hentet Kew Garden sitt første Ginkgo biloba. Det treet spirer også ivrig der den dag i dag. Tredve år senere, i 1784, gjenerobret de første eksemplarene av G. biloba det amerikanske kontinent, nærmere bestemt i Philadelphia i USA.
Ytterligere hundre år senere, omkring 1890, plantet gartnerne i Botanisk hage i Oslo det første G. biloba på norsk jord. Eksemplaret er visstnok blitt det største i Norden. Det finnes også et velvoksent G. biloba i borggården bak det kongelige slott. Hist og her finnes velvoksne eksemplarer i norske hager.
På 1950-tallet fikk Ginkgo biloba sin virkelige rennessanse, ikke i hagene, men i pilleeskene. Mer eller mindre seriøse forskere hevdet på bakgrunn av mildest talt varierende dokumentasjoner at doser på opptil 200 mg per dag av uttrekk fra bladverket forhindret depresjoner, økte blodsirkulasjonen, forbedret potensen og endog kunne kurrere Alzheimer i tidlige stadier. Etterhvert fant andre aktører ut at Ginkgo reduserte øresus for tinnituspasieter, forbedret hukommelsen og immunforsvaret. Kort sagt; Ginkgo biloba ble raskt den store helsekostslageren og nådde milliarder i omsetning. Senere forskning har påvist at et par-tre ginkgopiller ikker virker bedre enn en sjokoladebit eller fem. Andre har påpekt mulige sammenhenger mellom hjerte-/karsykdommer ved overdrevent inntak av ginkgopiller.
Ginkgo biloba det eneste av sitt slag på kloden. Derfor har det ingen naturlige fiender og holder seg friskt. Samtidig knasker det nærmest i seg all verdens forurening. Jeg har funnet virile eksemplarer plantet i betongfortau på Manhattan. Treet tåler salt og langt mer frost enn det mange hevder. Det finnes med andre ord få grunner til ikke å prøve ut Ginkgo biloba i norske hager.
Sjekk flere Ginkgo-saker i Dagbladet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar