Ork-idéer

Da jeg var guttunge gikk jeg sjeldent glipp en eneste NRK fredagsdetektime. Den detektiven jeg husker aller best, var den relativt omfangsrike kjeltringfangeren Frank Cannon.

Hver fre

dag brukte han orkidéhuset sitt som tenketank når han sto fast i en sak. Den svære Cannon med korte pølsefingre blant sarte sjeldne orkidéer, har aldri sluppet taket. Ikke orkidéene heller, men mine er mye enklere å få til enn Cannons. Dessuten er de vanedannende.

Inneorkidéer flest er epifytter, det vil si at de lever på andre uten å utnytte dem. Butikker flest selger Phalaenopsis. De er enklest å ha med å gjøre. De spiser med røtter i friluft og drikker med hele kroppen. Alt som skal til for å holde dem igang er altså en jevnlig dusj. De du får kjøpt står gjerne i grove barkbiter. Det skal de få fortsette med.

Setter du orkideen i en potteskjuler så dyp og trang at plastikkpotta blir hengende fem-seks centimeter over bunnen av potteskjuleren, og fyller vann i bunnen, damper vannet opp til planten. Bytt vannet minst hver fjortende dag og bruk gjerne litt orkidegjødsel.

Orkideer trives godt med nydusjet bladverk og blomst en gang i ny og ne. Oftere enn hver uke kan øke faren for soppangrep. Bruk gjerne litt flytende plantegjødsel, kanskje i en tiendedel så sterk oppløsning som anbefalt på flasken, i dusjevannet. Gi alle alle andre grønne planter en dusjomgang samtidig. Bare planter med hårete blad kan mistrives med slik bladgjødsling, og da oftest bare i sterk sol. Sola svir bladskader gjennom vanndråpene.
Mine orkideer ender alltid blomsterløse ettter en måneds tid. Etter et fire-fem ukers opphold på kaldt soverom, setter de blomstrende igang igjen og blir nesten like flotte som da jeg kjøpte dem. I ventetiden kjøper jeg oftest utålmodig en ny. Holder jeg på lenge slik, får jeg kanskje jobb i detektimen, som en fortynnet utgave av Frank Cannon?