Frost

Jokke synger:
"Her kommer vinter´n! Her kommer den kalde fine tida.
Her kommer vinter´n, endelig fred å få".

Det høres kanskje sprøtt ut, men Jokkes vinterhyllest treffer midt i mitt gartnerhjertet. Vinter´n betyr fri fra alt grønt, fri fra å betrakte alt det jeg driver med vokser, fri fra å tenke grønne tanker og derfor bedre tid til å tenke på mye annet. Hadde Norge ligget et varmere sted, og vært grønt året rundt, ville hue mitt forlengst eksplodert.

Er det ikke egentlig ganske sprøtt at noen planter fikser femti kuldegrader greit, mens andre fryser ihjæl med bare du hvisker minusgrader til dem? Det frosttålende planter gjør er ganske enkelt. Med tid og erfaring fant de ut at siden vann utvider seg omtrent 10% når det fryser, vil vannfylte planteceller sprenges når kuldegradene setter seg. Derfor slipper frosttålende planter litt på vanntrykket i cellene før det blir kaldt. De har lært at kulda kommer ettersom dagene blir kortere og nettene lenger. De har altså god tid på å forberede seg.

Andre planter oppdaget at om de fyller plantecellene med tilstrekkelige mengder frostvæske av et eller annet slag, fryser ikke vannet. Atter andre brukte noe mer tid på å utvikle plantecellevegger som utvider seg, omtrent som en ballong, ettersom vannet fryser. De plantene som skjønte dette poenget bor fast her i nord nå uten problemer. De plantene som ikke gadd å lære det, eller kanskje ikke skjønte poenget, holder seg der det er varmt. Hvorfor det er slik at enkelte kom, lærte og ble, mens andre ga blaffen, er det ingen som vet.