Prima primula

Mange mener at primula er en bestemorsblomst. Hva er det som er så galt med bestemødre?

Denne ivrigblomstrende vinterkjekkasen var neppe nevnt i Norge før Hans Christian Gartner, Trondheims og også Norges første bygartner, beskrev den i 1694. Jeg har forresten alltid misunt ham det navnet. Tenk å presentere seg som gartner Gartner!

Gartner mente at den primulaen han hadde fått tak i var en Primula auricula, som i mange tilfeller benevnes aurikkel. Jeg tror han tok feil. Auricula er en vill staude i Mellom-Europa som heller ikke den gangen var veldig vanlig dyrket. Jeg tror heller gartner Gartner hadde fått kloa i den nære planteslektningen Primula pubescens. Den vokser vill over store deler av Alpene, og var kjent som en vanlig hagestaude allerede i 1570. Den er så dessuten hardfør at den tåler finnmarksk klimabank- og juling. At Gartner fikk den til er altså ikke å forundres over.

Med årene er det utviklet nærmest skremmende mange ulike primula. Med sin ivrige blomstring midtvinters inne er den etter hvert blitt en så kjent AAA-superkjendis i planteverden at mange er grådig lei den. Mange forguder den. Det finnes nesten like mange primulaklubber rundt om i verden som arter primula; altså omtrent fem hundre.

Primulaen vokseform er svært enkel. Opp fra sentrum av en samlet og nedtrykket bladrosett, skyter blomstene til værs festet på et felles skaft. Fargespekteret er nærmest uendelig. Den eneste du heldigvis ikke får ta i er svart.

Primula er ofte sulten og trives derfor dårlig med tjue stuevarmegrader kombinert med det sparsomme sollyset Norge har å tilby vinterstid. Omtrent alle planters vann- og næringsforbruk styres jo av lysmengde og temperatur. Planter reagerer på lite lys og høy varme omtrent som mennesker gjør på heftig stillesitting kombinert med mye øl og ribbe. Helt knall en stund, men dønn dorsk ganske snart. Helst ville primula hatt 14-16 varmegrader og jevnt med næring og vann, men bare de ivrigste, primulofibe gærninger kler seg innendørs for å tilfredsstille et slikt behov. Som med de fleste andre blomstrende inneplanter kan det derfor være lurt å sette primula kjølig om natten. Entréen eller gangen er flott. Slikt gidder du.

Vann primula når den trenger vann, ikke når du ikke har noe annet å gjøre. Ingen stueplanter trives med å stå vått. La den øverste halvparten av pottejorda få tørke ut før du gir den mer. For egen del vanner jeg alt alltid underfra på skålen.

Klarer du å holde primulaen din i form til vinterkulda garantert har flytta ut fra nabolaget, kan du plante den ut i hagen eller balkongkassen, og la den fortsette der. Den blir ikke lei seg av litt sur jord, og kan derfor med hell plasseres nær rododendron, hageblåbær eller andre planter som trives litt surt. Setter du den litt skyggefullt, potter den om i september og tar den inn igjen, skal du ikke bli overrasket om den setter i gang vinterblomstringen på nytt igjen.

Jeg bruker helst primula som underplanting i store gulvstående potteplanter. Når de blomstrer av, kaster jeg dem i komposten og kjøper noe annet og nytt. Det er ikke syndefull ødsling å behandle blomstrende småpotteplanter slik. Snittblomster har ikke enerett på kompostbingen. Dessuten har jeg ikke plass til å lagre alt pjusk som kanskje kommer seg igjen. Det er alt for mye annet å leke med.

Hag det gøy.