Juleglede

Mange forbinder julegleder med blondegardiner og bestemødre. Det er litt urettferdig. Den nest eldste juleplantene vi har, har nemlig en interessant fortelling

Begonia socotra, som juleglede heter på "botanisk", vakte voldsom oppmerksomhet da direktøren ved den botaniske hagen i Edingburgh tok den hjem fra øya Socotra mellom Yemen og Somalia i Det indiske hav omkring 1880. Planten fikk øyeblikkelig A-kjendisstatus i blomsterverden fordi den blomstrer i desember.

I Europa kjente imidlertid gartnerne godt til andre begonia-arter fra før. Planten er beskrevet første gang i 1690 av munken Charles Plumier. Han ga den navn etter sin botanikkinteresserte sponsor Michel Bégon, da tilsynsmann på San Domingo og senere britisk guvernør i Canada.

Etter noen få tiårs krysningsarbeid med andre begoniaarter, kunne gartnere over hele Europa pøse ut millioner av julegleder til markedet. Den dag i dag er julegleden den tiende mest solgte inneplanten i Norge. En million selges hvert år. Det er ganske imponerende når den bare er i salg knapt en måned av året.

Alle begoniaer er sambu, det vil si at den har adskilte hann- og hunnblomster på samme plante. Frøene er blant verdens minste, med opp til 70 000 frø per gram.

Julegleder trives dårlig over 20 varmegrader. Den står lengst i blomst om den får lunkent og litt kalkholdig vann. Løs opp en vanlig kalktablett i kaldt springvann og la det stå et døgn i stuetemperatur.

Tørker planta ut, gidder den ikke blomstre mer, og julegleder uten blomst er ike akkurat noe vakkert skue. Men etter noen uker juleglede gir den seg uansett. Det er vanskelig å få den i blomst igjen. Noen ganger lykkes du ved å sette den litt kjølig og redusere vanning til tørstegrensen i en måneds tid, kappe den nesten ned, potte den om i større potte og la stuevarmen hjelpe den i gang igjen. Siden den er en kortdagsplante, trenger den en treukersperiode med 12 timers dag. Sett den i skapet. Håp på det beste.