Bedre julestjerne

Julestjerna
(Euphorbia pulcherrima)
Vi nordmenn er fullstendig julestjernehekta. I 2007 kjøpte vi mer enn seks millioner av julestjerner. Det gjør den til Norges suverent mest solgte potteplante. Med landets omlag to millioner husstander, betyr det tre stykker i alle hus. Det er nok kanskje ikke så enkelt fo stjerna inngår alltid i dekorasjoner og plantinger i store kjøpesentra, på flyplasser, restauranter, skoler, ja nær sagt over alt. Hvor det er blitt av alle sammen, vet kanskje bare julenissen? De fleste ender antagelig stjernetilværelsen som tynne, grønne og mer eller mindre bladløse stengler på komposten. Det burde være unødvendig:

Den gamle julestjernen din fra i fjor trenger 12–14 timer fullstendig mørke i seks–åtte uker for å rødme, så det er litt sent å komme i gang nå. Den du kjøper nå holder du unna trekk, gi den jevnt med vann og dropper gjødsel i julestria. Etter hvert vil den blomstre, om den ikke allerede var i gang da du kjøpte den. Blomstene er ikke de røde bladene. Det er høyblad. Blomsten er de små gule knoppene i senter over de røde bladene. Etter blomstring vil planta oftest kaste den røde drakta. Oppretthold vanningen da som om den var en helt vanlig stueplante.

I september neste år lar du den få mørkeskapbehandlingen, altså 12-14 timer i seks til åtte uker. Vann sparsomt. Når du setter den ut igjen, trenger den omlag en måne på å begynne å rødme.

Julestjerner rødmer natrulig ikke før de er voksne og gjerne et par meter høye. Det blir den raskt der den opprinnelig kommer fra; tropiske områder i Sør- og Mellom-Amerika. De nye du kjøper er sprøytet med hormonmidler for å rødme som barn. Midlene forsvinner. Plana er altså ikke giftig når du får den hjem. En eller annen sjel påsto for tiår siden at julestjerner i seg selv er giftige. Det er den ikke, men den smaker helt forferdelig.

Av og til synes jeg julestjerner holder litt for lenge. Jeg liker de røde best. Du får dem hvite, rosa, gule, spraglete, lilla og til og med blå med glitter. De siste er malt og sminket.