Stein hage

Er du klar for litt dyptpløyende hagekulturhistorie? Vær så god: Du har helt sikkert sett bilder av japanske hager der mosegrodde steiner ligger tilsynelatende tilfeldig henslengt på en seng av finurlig mønsterraket gråhvit grus? Slike hager benevnes ofte kare-san-sui som betyr noe slikt som tørt-fjell-vann. Hagene, eller snarere installasjonene, er bygget for å betraktes i dyp meditativ ro. De mosegrodde steinen symboliserer kanskje øyer som et mønsterrakete grushav bølger rundt, eller kanskje grusen etterligner et tett skydekke som små fjelltopper stikker opp gjennom? Uansett føles helt riktig å la seg flyte med av slike tanker når jeg ser på bildene. Som de fleste gartnere har jeg en dyp drøm om å dra til Japan for å oppleve slike hager i virkeligheten, men siden jeg ikke bedriver turboturisme, har jeg aldri hatt råd til å dra dit lenge nok. Bare fjasehuer bruker syv minutter i kø sammen med syvogsyttitusen andre på å fordype seg i en zen-hage.

Grusomrammete steiner har lang tradisjon i japansk kultur. Som i mange urkulturer, anså den tidlige japanske shintoreligionen det slik at det bodde guddommelige krefter, i alle særegne landskapselementer, som eksempelvis digre steiner. For å skille slike kekkais ut fra visuelt rusk i omgivelsene, dekket man gjerne bakken rundt med grus som en slags sone mellom her og alt det andre hinsides. Slik lignet shintoreligionens kekkai mye på steinene man finner i tørre zengrushaver.

Når jeg vandrer i norske landskap, finne jeg ofte lignende steder der umulig digre steinbeist ligger nærmest forunderlig perfekt henslengt av isbreens vandringer. Jeg lærte noe om å lete dem opp etter en måneds studietur i Finnmark og på Kola-halvøya på jakt etter å lære noe om samisk forståelse av kulturlandskapet. Jeg tror samenes offersteiner, sieidi, har mye til felles med shintoreligionens kekkai. De bør uansett få stå i fred.

Et par steder her og der på steder i mitt nærmiljø jeg ikke vil fortelle noen om, har jeg funnet steinbeist jeg har gjort til mine. Der kan jeg sitte ganske stille i timevis og tømme hodet nesten tomt. For tiden lurer jeg på om jeg skal våge å flytte en diger gampestein jeg har funnet noen mil sør for Oslo til en hage jeg holder på med bak slottet i byen, men jeg er ikke sikker på om jeg tør. Hva om jeg river opp det steinen betyr for stedet der den ligger? Kanskje skaper jeg ubalanse både der jeg henter den fra og dit jeg legger den? Eller kanskje jeg har grublet litt for lenge?
Hag en fin søndagstur.

http://learn.bowdoin.edu/japanesegardens/gardens/ryoan/ryoan-ji.html