Jeg sitter ofte i godstolen med en kald øl og ser fotball på TV. Jeg følger faktisk ivrig med også. Analyserer nøye hvordan ballen spretter på underlaget, hvordan spillerne angriper i sklitaklinger, hvor langt de sklir på våt gressmatte på knærne etter spektakulære scoringer. Jeg følger altså med på banen, id est: Gresset. Spillet bryr meg lite. Nitti minutter fotball kjeder meg. 7000 kvadratmeter gressdekket fotballbane interesserer meg. Kall meg nerd. Kall med dust. Kall meg hva du vil, men ikke før du har lest resten:
Hvert år avgjøres hundrevis av fotballkamper av fotballgresset. Følgelig er banemesteren, eller gartneren som jeg foretrekker å kalle ham, for det er nesten ingen kvinnelige banemestre i verden, den viktigste aktøren i fotballverdenen. Han sitter oftest godt bortgjemt på kampene og følger langt mer intens med enn noen annen på tribunen. Amramovitch, Røkke, Klanen, Victoria B. og Kjell Magne kan bare gå hjem å legge seg. Her snakker vi altoppslukende oppmerksomhet, men banemestere flest enser ikke kampen. Akkurat som meg følger han med på banen og naturgresset.
Bare tenk deg følgende massive banemestermareritt: En eller annen Grimaldo, Flonaldo, Donaldo eller hva disse jyplingene til noen milliarder heter for noe, sparker en genial superlangpasning tvers over halve banen i retning lissa til for eksempel Ronaldo. Alle ser at ballen vil lande omlag en halvmeter fra ham. Mens ballen foretar sitt presise luftige svev, jubler alle på tribunen og ørten milliarder TV-seere. Selv den eldste blinde på oldboyslaget til Grykk Fotballklubb i syvende divisjon i Bong fylke kan styre denne pasningen inn i boksen. Det er bare å sette fram foten. Men neida!
I det ballen treffer gressmatta omtrent syv meter fra målet der keeperen for lengst har gitt opp alle redningsforsøk, spretter ballen i strid med alle fysiologiske, aerodynamiske, fysiske og gudene vet hva for en annen naturbestemt lov. Ballen gjør rett og slett et ulogisk krumspring fra en liten dump eller haug i naturgresset. Ronaldo bommer. Alle ler seg kvekk i hjel. Tenk å bomme der. Haha. Verdens beste fotballspiller. Haha. Åpent mål. Hahaha! Banemesteren ler ikke. Han krøller seg sammen i fosterstilling og kveles av gråt. Enda en gang er det bevist: Naturgresset holder ikke mål. Det er for ujevnt og dumpete. Naturgress skaper for mange tilfeldigheter. Det har ikke Ambramovich´ene råd til. Så nå får banemesteren sparken, naturgresset høvles av og dumpes på komposten og plastgress rulles ut i stedet. Det tåler ti ganger så mye spill i ti ganger så mye regnvær og holder seg dønn flatt alltid. VM i SørAfrika i 2010 vil trolig bli spilt plastgress. Er fotballer runde nok for det?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar