Parkpromp

Jeg vet ikke om du har lagt merke til stanken, eller snarere, om du tusler litt ute i islagte parkstrøk, kan du neppe ha unngått den. Parkstanken river i nesa. Odøren ligner noe midt i mellom sjokkduften av feriegjenglemt søppelpose i kjøkkenbenken og drapsduften fjorårsdødt elgkadaver i marka. Du sniffer den inn og minnes kanskje gamle dagers søppelfyllinger der skitne overvektige måker kretset slafsende grådig over muggent gørr. Kanskje du tenker fiskemelfabrikk, råtten tran, bunnen av et hamsterbur, elefantdiare! Det er nesten ikke til å tro at noe så troskyldig og vakkert som en park kan stinke noe så grønnjævlig djevelsk forferdelig. Hallo! En park skal dufte av naturens parfymer og være et hjemsted for gjemmesteder fra byens betong og eksos, og ikke en stinkadortyrann!

Men trekk pusten nå og ta det med ro. Det er bare den tidlige vårsola som lokker igang kompostprosesser i det langraggete, døde gresset under isplatene. Siden det er dårlig med luft under isen, komposteres ikke gressrestene til næringsrikt snacks for ungspira nygress, men råtner til stinkende slim. Hist og her bobler metangasser fra råttenskapen ut fra ørsmå hull i isen. Det dette som river i nesa. Fytterakkern for noe dritt, tenker du. Det gjør ikke jeg.

Jeg sniffer råttenskapen inn, suger det inn gjennom nesa og lar duftene rotere noen ganger rundt smaksløkene innerst på tunga før jeg dynger gassene videre ned og kjenner det kile ved flimmerhåret i pusterøret. Jeg inhalerer stanken så dypt inne blant lungenes minste bortgjemte alveoler jeg bare kan. Holder pusten til det nesten gnistrer for øynene før slipper det løs igjen og tar et dypt nytt drag av våren. For det stanken er. Det den første lukten av vår. Det er ikke stank. Det er duft.

De nærmeste ukene vil de neste vårparfymene kjæle ved luktesansen. Først duften av varm, våt jord. Siden duften av våt varm asfalt med et lite snev av meitemark. Så den litt syrlige duften fra nysprungne knopper som har revet seg fri fra knoppskjellene sine. Så skarp kvaeduft fra de første gåsungene på selje og pil og like etter de første sniff av kommende gress. Og så følger blomstringen. Himmel og hav! Det er så deilig å ha slutta å røyke.