Norge er et langstrukket land med hager høyt og lavt og sterkt varierende vekstsesong. Derfor er det umulig å datofeste Den store rosebeskjæringsdagen. Skjærer du for tidlig, blir planten irritert og setter trassig igang veksten på nytt. Slike bløte høstskudd og sprettende knopper fryser garantert ihjel. Er du riktig uheldig, var det det siste du så av den rosen. Den første helgen etter første frostnatt er sjeldent feil beskjæringstidspunkt. Gjør du jobben med kjærlig hånd og riktig saks, roser rosene deg til våren med mer roser enn i år. Alternativet er å kjøpe nye. Det er bedre å kjøpe fler.
Fotomodellroser, du vet de duftløse, grasiøse og fargesprakende eksotene, skjønner ikke bæret av norsk vinter. Slike stilk- og klaseroser vokser ikke en gang på egen rot, men klamrer seg podefast på ryggen av en annen roses røtter som forstår mer av norske vekstforhold. Men blir det kaldt nok, fryser ikke bare den overjordiske modellrosen ihjel, men drar med seg rota i slengen. Pakker du inn det litt fortykkete podestedet helt nederst ved bakken, like under stedet der roseplanten sprer seg med flere greiner, er sjansen for bedøvende vakre rosegleder også neste år mye større. Dekk derfor gjerne med 20-30 cm godt fuktet torv, jord og løv.
Med det samme du mekker jordvintersoveposer, kapper du ned hele rosen til det står igjen 40-50 cm av greinene. Slik unngår du at plantene revner i stort snøfall. Til våren klipper du de tørre greinpinnen ned til like over den nest øverste svulmende knoppen. Den øverste er ofte frostskadet og spirer bare på trass.
Buskroser er noe ganske annet. Hold saksen unna, for disse robuste gigantene vokser oftest villig vekk på egen hånd og rot, og bør få fortsette med det. De aller enkleste rosene, som den velkjente rynkerosen, du vet den meterhøye villstyringen med store, velsmakende nyper mange har som vill hekk eller i skråninger, kan imidlertid godt kappes ned til 20-30 cm når de blir for rufsete i veksten. Det virker kanskje brutalt. Ta det med ro. Plantene spretter til værs igjen.
Slyngroser bør få slyngle seg videre i fred i høst. Etter knoppskyting til våren ser du lett hva som tålte vinteren og hva som er brunt og tørt. Bunndekkerosene trives oftest også best om du lar dem være i fred. De gjemmer seg jo under snøen. Klipper du vekk tørre blomsterstander nå, fryder de seg og deg med blomstring til snøen laver ned.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar