(En av høstene mest lekne hageplanter, Sakalinbeinved (Euonymus planipes) FOTO: 2r
Høsten sniker seg like rundt hagehjørnene, klar til å fyre av bladfyrverkerier over hodene på oss. Planter som ikke eksploderer, har allerede hengt på seg alskens dingeldangel og fjas av fargerike frø, kapsler, frukter, nyper og bær. Hager flest står nå trippende klare til årets siste hagefest; høstkarnevallet.
Hvorfor plantene spjåker seg ut med alt dingeldangelet, er enkelt å forstå: Fruktene, bærene, nøttene, nyper og kapsler, enten de er spiselige eller ikke, er resultater av plantenes vårlige, hektiske seksualliv. De elleville bladfargene er det litt vanskeligere å forstå. Hvorfor i all verden strever plantene med den sminkejobben like før de skal legge seg for vinteren? Kunne de ikke bare ha strippet seg nakne og gått og lagt seg uten noe mer spetakkel? Svaret er enkelt; de er på nachtspiel!
Vi oppfatter blader som grønne fordi klorofyllet, stoffet plantene bruker til å drikke sollys, slurper i seg alle andre synlige farger fra sollyset enn nettopp grønt. Med sommersola høyt på himmelen, fråtser altså plantene i nesten hele sollysspekteret, og særlig i det blå.
Høstsola ligger lavt i horisonten. Sollyset blir rødere. Med kortere, kaldere dager blir plantene desperate etter mer lys å drikke. Derfor skifter mange farger, dropper klorofylldrikkecellene og super i seg de aller siste gulrøde sollysrestene med andre celler. Før lysfesten definitivt tar slutt er hver minste livgivende lysdråpe utnyttet og næringen fra bladene trukket tilbake til greiner, stamme og rot. Det er mye enklere for plantene å hente maten slik, enn å plukke den opp med røttene til våren fra råtnende blader på bakken.
Plantenes skrikende høstfarger skremmer også vekk flygende skadedyr på leit etter steder å overvintre eller legge egg. Høstfargefyrverkeriet er uten tvil hagens andre store klimaks. Det er all grunn til å leke med det også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar