Rognebærtur

Omtrent på denne tida av sesongen en gang i forrige århundre, eller ved nærmere ettertanke faktisk i forrige årtusen, vandret jeg sammen med en hurv gartnerstudenter omkring på stiene i Lierskaugen. Tursjef var rektor Albrigt Myrstad fra Jensvoll gartnerskole, landets daværende grønneste grønne fagskole, som Gudmund Hernes reformerte t

il

det ugjenkjenneligste søl noen få år etter vi slutta. Målet med skaugturen var - eh, målet var å eeh.. målet var et eller annet som hadde med Lierskaugen å gjøre. Jeg kan jo ikke huske alt heller. Dette skjedde tross alt i forrige årtusen. Dessuten ble jeg et øyeblikk så satt ut av Hernes skolereformer at jeg mista tråden.

Rektor Myrstad vandret, eller snarere travet med freidig mot iført langskaftete gummistøvler og en eller annen uformelig vadmelsjakke, og fagskravlet ganske ustoppelig. Det gjaldt å følge med. Mye av det han øste ut av seg verken fantes eller finnes i fagbøker. Slikt heter praktiske erfaringer. Det meste av det vi gartnere planter og sysler med lever mye lenger enn oss selv. Eldre kollegaers erfaringer er derfor alltid gull.

Myrstad nappet stadig vekk til seg en kvast rognebær, stappet bærene i gapet og smatta like vellystig tilfreds på bærene som en fireåring med gapet fullt av seigmenn og melkesjokolade. Han spytta stilker og kanskje et par blader og fortsatte enetalen med litt seigt rognebærskinn mellom tennene om mye annet grønt jeg ikke husker alt av. Men jeg husker rognebærstilkene ut av gapet hans. Og jeg husker jeg selv prøvde å være like karslig og grønn og skaugbjønn som ham, og stappa en kvast rognebær i gapet jeg også. Jeg konkluderte raskt med at rå rogn passer dårlig en gane vokst opp blant fiskepinner i Bærum øst, og at ville ta noen år til å bli karslig skaugbjønn med rognekvaster ut av gapet.

Rogn har siden sittet godt fast i skallebarken min. Gul vårblomstring med svak duft og humlemagneter på våren. Slanke stammer og fjærlett, dansende bladverk på sommeren. Oransje smykkeanheng av sure bær og sprakende høstfarger i løvet på høsten. Hva mer kan du be en plante om?