Sesongen 2009

Våren er definitivt her, selv om sola har tenkt seg et lite pause de nærmeste dagene. Programmet for Smaaland Hagesenter for sesongen 2009 tetter seg stadig, men jeg har fortsatt litt ledig kapasitet. Ta kontakt om du har behov for hjelp til litt latere hage.
Hag det gøy!

Er stua blitt flyplass?

En ting slår aldri feil i norske stuer nå vinterstid. Fra et eller annet tilsynelatende merkverdig, bortgjemt og hemmelig sted dukker det opp horder av svarte, små fluer som svermer som ville gale rundt overalt, og særlig der du sitter. De gjør ingen annen skade enn å irritere vettet av deg - og meg, og blir du først hekta på å irritere deg over dem, får du ikke gjort noe annet. Enkelte kaller dem surjordsfluer, svartfly og stueflue. Som oftest er det feil. I ni av ti tilfeller har vi med hærmygg å gjøre. Den tilhører en diger familie insekter med minst tre tusen ulike arter. Om noen få forskere får noen hundredels promiller av det det koster å fly en romferge et halvt sekund, og bruker penga på å lete i regnskoger etter flere, finner de sikkert tre tusen arter til, og kanskje noen ti tusen arter annen nyttig moro samtidig. Romferger?!? Pøh! Nok om det.

Hærmyggen er en omlag 3-4 mm svart flyver som dukker opp fra egg og larver i de øverste centimeterene av pottejorda på stueplanter. Eggene kan ligge og hvile i månedsvis, og klekker først når jorda rundt har holdt høy fuktighet over lang tid. Det skjer jo gjerne nå på vinteren fordi du fortsetter å vanevanne slik du gjør om sommeren. Nå vinterstid drikker ikke plantene så mye. Vintervanning bør derfor oftest reduseres til en halvpart av hva du pleier. Resultatet av vanevannning er uungåelig overvanning. Konsekvensen er soppdannelser i jorda, og det er nettopp denne soppen hærmyggeggene venter på. De nærmest usynelige sopphyfene i jorda er nemlig hærmygglarvenes livrett. Bare dumme hærmyggegg klekker før soppen finnes i rikelige mengder. Dumme egg finnes ikke.

Etter et par uker i larvestadie, forpupper de seg og blir til hærmygg som siden svermer rundt over alt på jakt etter nye eggleggesteder. Selv om svermene riktignok er til å bli halvt klin kokos av, skader ikke myggen plantene. Heller ikke larvene skader voksne planter, men kan i store mengder gnage i stykker smårøtter på barneplanter.

Løsningen på hærmyggproblemet er latterlig enkel: Ikke vann potteplantene dine før de øverste 2-3 cm er tørket opp. I tørr jord trives ikke soppen larvene er avhengige av, og går i dvale. Alternativt kan du vanne plantene underfra på skåla. En enda mer snedig måte å kvitte seg med hærmygg på, er å kjøpe et par kjøttetende planter, for eksempel Sarasenia, Nepantes eller Drosera. Slapp av, det er ikke deg jeg tenker at plantene skal jafse i seg, men hærmygg, og kanskje noen bananfluer til dessert.

Indikatorplanter

Som ung gartnerspire gikk jeg i lære hos en klok, dansk gartner. Han spiste jord, ikke til lunsj, men når han skulle vurdere vekstbetingelser på tomta. Han lærte meg å skjelne jordsmonnets leirete, gnissende glatte og litt kvalmende smak og hvorledes trevler av torv smakte bark og satte seg godt mellom tennene. Magefølelsen min tilsier at du neppe vil velge samme lærer.

Enkle, velfungerende pH-målere til noen knape tikroner fra gode hagesentre gir utmerket grunnlag for å velge riktige planter til vann- og jordbunnsforholdene. Men en langt morsommere, mer lærerik og utrolig mye mer presis målemetode er å la naturlig vegetasjon fortelle deg hva som er ståa i bakken. Vi gartnere kaller gjerne slike planter for indikatorplanter. De forteller oss det meste vi trenger å vite om jordbunnsforholdene, vannkvalitet og mengder som vi siden velger passende kulturplanter til. Lister over ulike planter du kan kjøpe som passer til rådende forhold finner du over alt. Hageselskapets Sortsliste er definitivt den enklest tilgjengelige. NRK har også en. Det jeg gir deg her er en ganske komplett liste over indikatorplanter for ulike jordsmonn.
Tusen takk for at jeg får låne kilder.

Våt jord
Sneller – Equisetum
Or – Alnus sp.
Lyssiv – Juncus effusus
Sløke – Angelica sylvestris
Åkerforglemmegei – Myosotis arvensis
Groblad – Plantago major
Gåsemure – Potentilla anserina
Vårkål – Ranunculus ficara

Tørr jord
Dverggrønt – Gnaphalium supinum
Kryptimian – Thymus serpyllum
Mjølbær – Arctostaphylos uva-ursi
Sauesvingel – Festuca ovina
Sypressvortemelk – Euphorbia cyparissias
Engnellik – Dianthus deltoides
Harekløver – Trifolum arvense
Rødknapp – Knautia arvensis
Vårrublom – Erophila verna


Lett sandjord
Fjøreknoll – Armeria maritima
Hårginst – Genista pilosa
Tindved – Hippophae rhamnoides
Furu – Pinus sylvestris
Ettårsknavel – Scleranthus annuus
Gullkrage – Glebionis segetum
Klubbevalmue – Papaver argemone
Markmalurt – Artemisa campestris
Tjæreblomst – Viscaria vulgaris

Mineraljord/leirjord
Hasselurt – Asarum europaeum
Krypfredløs – Lysimachia nummularia
Hestehov – Tussilago farfara
Tunrapp – Poa annua
Lungeurt – Pulmonaria officinalis
Kamlilleblom – Chamomilla recutita
Klengemaure – Galium aparine
Løvetann – Taraxacum vulgare
Krypsoleie – Ranunculus repens
Åkertistel – Cirsium arvense

Kalkrik jord
Aurikel – Primula pubescens
Bergaster – Aster amellus
Mattestar – Carex pediformis
Toppklokke – Campanula glomerata
Reinrose – Dryas octopetala
Engsalvie – Salvia pratensis
Pimpernell – Sanguisorba minor
Ridderspore – Cosolida regalis
Sikori – Cichrium intybus

Kalkfattig jord
Bærlyngarter – Vaccinium ssp.
Engkvein – Agrostis capillaris
Engnellik – Dianthus deltoides
Røsslyng – Calluna vulgaris
Stemorsblomst – Viola tricolor
Enstape – Pteridium aquilinum
Hvit gåseblom – Anthemis arvensis
Krattlodnegress – Holcus mollis
Sandskjegg – Corynephorus canescens
Småsyre – Rumex acetosella
Åkermynte - Mentha arvensis
Åkerreddik – Raphanus raphanistrum
Åkersnelle – Equisetum arvense
Åkersvinerot – Stachys palustris

Skogsjord rik på torv/humus
Gaukesyre – Oxalis acetocella
Liljekonvall – Convallaria majalis
Marianøkleblom – Primula veris
Hengeaks – Melica nutans
Myske – Galium odoratum

Sur jord rik på torv/råhumus
Smylebunke – Deschampsia flexuosa
Røsslyng – Calluna vulgaris
Poselyng – Erica tatralix
Solblom – Arnica montana
Vintergrønn – Pyrola-arter

Sumpaktig torvjord
Myrkongle – Calla palustris
Bekkeblom – Caltha palustris
Strandkattehale – Lythrum salicaria
Dvergsivaks – Eleocharis palustris
Mjødurt – Filipendula ulmaria

Nitrogenholdig jord
Fjellrapp – Poa alpina
Hundegress – Dactylis glomerata
Hundepersille – Aethusa cynapium
Meldestokk – Chenopodium album
Brennesle – Urtica dioica

Nitrogenfattig jord
Gullkrage – Glebionis segetum
Lungesvinerot – Stachys recta
Fleste poselyngarter – Erica spp.
Renkfaks – Bromus erectus

Saltholdig jord
Salturt – Salicornia europaea
Sodaurt – Solsola kali
Strandkryp – Glaux maritima
Strandrisp – Limonium humile
Strandstjerne – Aster tripolium