Rake løv? Pølsevev!

Hvert år raker nordmenn omlag enogseksti milliarder tonn løv, dynger det i komposten eller kaster sekkevis på dynga, og vakler deretter med vannblemmevablete hender til kiropraktor for å rydde opp i ryggen. Det er dumt det. Om du ikke bor under hundre digre kastanjer, eik og slikt og drukner i løvhav, overlater du løvryddejobben til gressklipperen. Klipp løvdyngene til fillebiter og la meitemarken meske seg med bladsalaten. Motorgressklippere av bioklippertypen med roterende klipperblad mekker best meitemarkfestmat. Bioklippere suger opp både gresstrå og løv før den maler alt til grøt.

Store mengder malt løv kan rakes eller blåses innunder busker, kratt og hekker. Det komposteres raskere flatt der enn i sammenpakka hauger i kompostbingen. Samle løv i sekker for bortkjøring er nært til en miljøfiendtlig handling.

Hageeiere flest er alt for ryddige. Stauder flest har brukt noen årtusener på å finne ut at de overvintrer best under eget løv. Det er dumt å rake det vekk. Det eneste vektige argument for å rake løs, er for å ødelegge overvintringsplasser for sinte snegler, men siden de overvintrer godt i løvhauger, forflytter du bare problemet.

Hva slags gressklipper?

Det finnes to typer plenklippere; sylinderklippere og rotorklippere. Sylinderklipperen er kanskje best kjent som den røde, litt rustne og knirkende jernsliteren med gråhvite håndtak på to hjul som noen av oss tjente våre første slanter bak i barneårene. Slike finnes også med motor.

Rotorklipperen kjenner mange som en eksosspyende bråkekasse som naboen enten starter for tidlig om morgenen eller aldri får start på. Alle rotorklippere er egentlig motordrevne minihelikoptre snudd opp ned. Noen produserer mye eksos. Andre er elektriske. De starter alltid, men bråker nesten like mye. Motoren driver en oftest tobladet propell beskyttet av et buet deksel som fagfolk kaller «padde».
På noen klippere er «padda» og propellen konstruert slik at klipperen svever over bakken uten hjul når motoren går. Slike sveveklippere er ypperlig i småhager med mye overhengende vegetasjon. De fleste rotorklippere har imidlertid fire hjul. Noen har motordrift på det bakerste hjulparet.

Sylinderklippere er egentlig en oppfinnelse «stjålet» fra de første engelske teppeknyttemaskinene tidlig på 1800-tallet. I enden av teppeproduksjonen sto nemlig miniatyrutgaver av dagens sylinderklippere og skar teppeflossen rett. Sylinderklippere klipper altså gresstråene av mellom de buete roterende knivene (sylinderen) og den faste, rette kniven som sleper langs bakken.
Er knivene justert riktig og høyden på valsen stilt som den skal, er det nærmest frisørarbeid du begår. Dessuten sliper knivene seg nesten selv med korrekt justering. Den perfekte innstilling har du når klipperen kan klippe et stykke avispapir.
Sylinderklippere finnes i moderne og «lettdyttelige» utgaver og egner seg i flate småhager eller for liebhaberne med store plenflater og god kondis. Med stort areal kan en motorisert og selvgående sylinderklippere være saken. Slike er imidlertid oftest konstruert for svært tykke lommebøker og millimeterarbeid på golfbaner.

Valg?
Selv om rotoklippere klipper greset grovere og mer brutalt enn en sylinderklpiier, ville jeg valgt rotoren. Årsaken er at rotorklippere flest fungerer utmerket som løvknusemaskiner. Det er en mye morsommere, mer praktisk og langt mer miljøvennlig måte å disponere høstløvet på.

Krefter nok
Sterke motorer strever mindre, forbrenner bensinen bedre og produserer dermed mindre farlige avgasser. En gressklipper bør ha omtrent fem hestekrefter eller mer enn 2500 watt om den er elektrisk. Velg elektrisk klipper om hagen er kortere enn 30 meter ledning. Med mange enkelttrær og plantefelt, kan ledningen ofte bli et irritasjonsmoment. Bind ledningen fast i beltet så den holder bedre følge med deg.

Vedlikehold
Rotorbladet bør slipes etter hver sesong. For enkelte er det en jobb med fil. For mange er det en jobb for andre fagfolk. Tennplugg, luftfilter og olje bør skiftes etter hver sesong. Det er mye lettere å pirke eller spyle løs vått, nyklippet gress under dekselet enn å hugge ut steinharde gressrester fra i fjor. Et rent deksel er heller ikke oppholdssted for ugressfrø og sopp. Ikke etterfyll bensin med klipperen stående på gresset. Plen trives dårlig med bensinsøl.

(Hentet fra "Late hager")

Grei plen

Møkka lei plenen? Slik slipper du lettere unna den.

Jeg er ikke særlig glad i gressplener jeg heller. Ingen annen hageplante krever mer stell og styr. Siden de aller fleste hageplanter kan så mye mer enn å ligge ensfarget grønne, kastrerte og paddeflate, bør plenarealet derfor holdes på et absolutt minimum.

Gress er faktisk den eneste hageplanten som vokser vilt videre rett opp om du kapper hue av den. Andre planter skyter to sideskudd fra der du skjærer dem. Mens skuddene krangler om hvem som skal bli toppsjef, stikker gresstrået ivrig i vei rett opp. Står stråene tett nok, og holdes lange nok, makter bare de ivrigste tofrøbladete plantene å ta opp konkurransen om plassen. Innvandrende flyvefrø og rotugress trives altså bedre i snauskalla plener enn blant litt mer langhåret bustehusgress.

Siden overivrig innvandrende planter som groblad og løvetann skiller seg genetisk fra enfrøbladet gressorter, kan innvandrerne fjernes med kjemisk hormonsprøyt. Fagfolk gjør det. Du luker eller overser dem. Mer er det ikke å si om den saken. Mange gartnere mener mye mer enn meg om akkurat det tema.

Idealhøyde for god plen er langt lenger enn de fleste er vant med, gjerne fire-fem centimeter. Siden ingen gidder å måle plenhøyder, er gressklippere utstyr med høydejustering. Klippere uten justering er skrap.

En gang i vekstsesongen bør plenen klippes hardt ned, gjerne ned til halvannen til to centimeter, og siden rakes brutalt med stiv rake. Ble du et lite sekund usikker på hva forskjellen mellom rive og rake er? River ligner rette elefantkammer.

Hensikten med den stive plenraken, gjerne med fjærende ståltrådtinder som spretter og vimser rundt inniblant gresståene når du raker, er å rufse ut lag av gammelt gressavklipp. Profesjonelle greenkeepere kaller dette laget mellom gresstråenes rothals og bakken for filtlag eller "tatch". Tjukke filtlag hindrer nødvendig lufttilgang. Veldig tjukke filtlag magasinerer vann og næring som røttene leter etter. Du skal ikke ha plenrøtter som vokser oppover, skal du vel?

Grunnarbeidet

Grunnarbeidet for plen er det samme uansett om du ruller eller sår. Folk som sier noe annet, tøyser med deg.

Selve vekstlaget, altså jordsmonnet plenen skal gro i, bør være minst 20-30 cm tykt. Jorda bør være sandholding. Tynnere vekstskikt gir korte røtter og følgelig tørkesvak plen. Tilfører du ny jord, bør den freses ned i underlaget for å unngå skiktdannelse mellom nytt og gammelt jordsmonn. Skiktdannelser hindrer gressrøttene i å nå fram til kapilært vann, altså grunnvann som vandrer oppover. Før fresing bør jorda tilføres halvparten av den anbefalte mengden på fullgjødselposen.

Etter fresing skal jorda beintråkkes eller tromles hard, rives til overflaten er jevn og rakes ren for fyrstikkeskestore steiner og leieklumper. Sår du, skal frøene rakes lett nedi. Ruller du ut gress, sørger du for tette skjøter og at rullenes kortender legges i forband (mursteinsmønster).

Så eller rulle?

Nysådde plener tiltrekker seg gravende bikkjer, fotballhentende småunger, parkeringsråskinn og elleve millioner ugressfrø. Nyutrullet ferdigplen kan du bre piknik-tepper på fra første dag og spille krocket etter en uke.



Ferdigplen på rull er imidlertid mye dyrere en plenfrø på boks. De kvadratmeter store rullene på 40x250 cm koster gjerne tretti kroner stykke. En boks plenfrø til hundre kvadratmeter koster en hundrelapp eller så. Jeg velger konsekvent ferdiggress der jeg kan, ikke minst fordi de fleste nye hager jeg tegner, er små og intensive opplevelsesrom jeg ønsker at eierne skal ha glede av så fort som mulig. I de tilfeller jeg sår, lar jeg gress og ugress vokse hemningsløst ttil det når 8-10 cm før jeg klipper alt snaut. Gresset kommer først opp igjen.



Nåsådd plen skal ikke vannes. Når frøene spirer, lærer de tøffeste seg med en gang å leve på morgendugg og leter fort etter vann i undergrunnen. Slik får du tørkesterk plen. Vanner du, spirer pinglefrøene fort i de øverste fire-fem centimeterene av jorda som du får bløtlagt. Vanner du mer, blir alt bare klin.

Vårplenen

Når du aner den minste lysgrønne gresspire i plenen, er det på tide å starte gjødsling i hagen. Dosen oppgitt på posene er for hele året. Ingen plen eller plantefelt i verden makter å spise så mye på en gang. Del årsdosen i femtedeler og spre dem annen eller tredje hver uke fremover, men aldri senere enn 1. august.

Så fort plenen er tørket opp, er det tid for å røske ut døde plenrester. Bruk en jernrive forsiktig, en plastrive med litt mer kraft eller ganske brutalt med en rake med ståltinder. Plastraker blir for spe. De døde plenrestene kan du hive i komposten eller under hekker og buskefelt og lokalkompostere det der. Avslutt opprensingen med å gi plenen den andre av årets fem gjødselmåltider. Det er ofte lurt å etterså med 1/4 av anbefalt mengde plenfrø på samme tid. Jeg ville brukt en reparasjonfrøblanding med litt ekstra raigras i.

Er fotballen rund nok?

Jeg sitter ofte i godstolen med en kald øl og ser fotball på TV. Jeg følger faktisk ivrig med også. Analyserer nøye hvordan ballen spretter på underlaget, hvordan spillerne angriper i sklitaklinger, hvor langt de sklir på våt gressmatte på knærne etter spektakulære scoringer. Jeg følger altså med på banen, id est: Gresset. Spillet bryr meg lite. Nitti minutter fotball kjeder meg. 7000 kvadratmeter gressdekket fotballbane interesserer meg. Kall meg nerd. Kall med dust. Kall meg hva du vil, men ikke før du har lest resten:

Hvert år avgjøres hundrevis av fotballkamper av fotballgresset. Følgelig er banemesteren, eller gartneren som jeg foretrekker å kalle ham, for det er nesten ingen kvinnelige banemestre i verden, den viktigste aktøren i fotballverdenen. Han sitter oftest godt bortgjemt på kampene og følger langt mer intens med enn noen annen på tribunen. Amramovitch, Røkke, Klanen, Victoria B. og Kjell Magne kan bare gå hjem å legge seg. Her snakker vi altoppslukende oppmerksomhet, men banemestere flest enser ikke kampen. Akkurat som meg følger han med på banen og naturgresset.

Bare tenk deg følgende massive banemestermareritt: En eller annen Grimaldo, Flonaldo, Donaldo eller hva disse jyplingene til noen milliarder heter for noe, sparker en genial superlangpasning tvers over halve banen i retning lissa til for eksempel Ronaldo. Alle ser at ballen vil lande omlag en halvmeter fra ham. Mens ballen foretar sitt presise luftige svev, jubler alle på tribunen og ørten milliarder TV-seere. Selv den eldste blinde på oldboyslaget til Grykk Fotballklubb i syvende divisjon i Bong fylke kan styre denne pasningen inn i boksen. Det er bare å sette fram foten. Men neida!

I det ballen treffer gressmatta omtrent syv meter fra målet der keeperen for lengst har gitt opp alle redningsforsøk, spretter ballen i strid med alle fysiologiske, aerodynamiske, fysiske og gudene vet hva for en annen naturbestemt lov. Ballen gjør rett og slett et ulogisk krumspring fra en liten dump eller haug i naturgresset. Ronaldo bommer. Alle ler seg kvekk i hjel. Tenk å bomme der. Haha. Verdens beste fotballspiller. Haha. Åpent mål. Hahaha! Banemesteren ler ikke. Han krøller seg sammen i fosterstilling og kveles av gråt. Enda en gang er det bevist: Naturgresset holder ikke mål. Det er for ujevnt og dumpete. Naturgress skaper for mange tilfeldigheter. Det har ikke Ambramovich´ene råd til. Så nå får banemesteren sparken, naturgresset høvles av og dumpes på komposten og plastgress rulles ut i stedet. Det tåler ti ganger så mye spill i ti ganger så mye regnvær og holder seg dønn flatt alltid. VM i SørAfrika i 2010 vil trolig bli spilt plastgress. Er fotballer runde nok for det?

Ganske kort

Av og til blir jeg litt overivrig i denne spalten, og skriver den så ordrik at bokstavene ramler ut Søndagssiden helt nederst der nede. Denne gangen skal jeg derfor skrive skikkelig kort.

Det korteste jeg vet om i utemiljøet er greengresset på golfbaner. Det er snauere enn nakken min var på barneskolen. Vi snakker 6-8 millimeter. Greenkeeperne klipper, gjødsler, sprøyter og duller med det daglig så ballene ikke triller sin vei. Av en eller annen hysterisk merkelig grunn mener hagefolk flest at plen er vakrest like snau. Uten ivrig plendulling og møysommelig gressdegging ender snauskallet hageplener i mose. En god bruksplen med lugg på 4-5 cm holder det meste av mosen i sjakk på egenhånd. Vi har en alt for kort plentradisjon i Norge.

På botanisk heter korte planter gjerne "nana". Nana betyr liten på latin. Planter med "nana" til etternavn holder seg korte på egenhånd. Ikke alle planter gjør det. Vanlig tuja blir femten meter. Det er utrolig lite kort. Thuja occidentalis "Nana" blir aldri mer enn to meter kort, og det tar tretti år. Ingen planter kortsorten, men mye av den langt lengre. Det norske hagelandskapet kommer til å se veldig ukort ut etterhvert. Andre korte planter kan hete "Petit", som også betyr liten, men på fransk. Har du en knøttehage, velger du knøtteplanter med lignende etternavn.

Vi nordmenn er verdens mest vårkåte folkeslag. Kåte folk flest er korttenkte. En kortenkt hage tilplantes tidligst mulig om våren med 6432 blomsterbed, og kasser og potter stappfylt med frodigblomstrende sommerblomster, krydderurter og annet hagesnacks. Alt skal stelles, så derfor må man være hjemme hele tiden, og det er man jo ikke, er man vel? Man er på hytta, på ferie, på skogstur, på syden, på snurr, og når man kommer hjem igjen fra alt sammen har alle sommerblomstene og pottene og kassene gått amok og grodd til ugjennomtrengelig ugressjungeltjafs. Så gir man opp, meier ned alle bedene, ruller ut ferdiggress og kjøper tuja og plastbåt i steden. Kort sagt; kortenkt hage er korttenkt.

Dette må være kort nok nå, for vi har ikke ramla ut av spalta helt der nederst på Søndagssiden ennå. Hag en veldig god søndag.

Hasjhus

De siste ukene har flere politikammere i Oslos nærkommuner avslørt femten marihuanaplantasjer. De er svært likt organisert: Man leier et hus, tetter igjen alle vinduer med aluminiumsfolie, monterer en haug av lysstoffrør, en avtrekksvifte eller tre og installerer et automatisk dryppvanningsanlegg. Så er det bare å så frø i store nok potter. Med en husleie på fire-fem tusen i måneden, og utsikter til noen kilo avling fra 400-500 planter, behøver du ikke å kunne mye om priser for å forstå at dette er god butikk. Det er ikke det. Det er en jævlig dårlig butikk.

Ettersom den ene plantasjen etter den andre er avslørt, stengt og innholdet antagelig brent, har mer eller mindre lattermilde journalister fra en del aviser og et par radiostasjoner ringt og spurt hva jeg mener, hvordan plantene dyrkes, om det virkelig er så enkelt og så videre. I tillegg strømmer det på med dustemailer fra privatpersoner. Jeg svarer det samme til alle, og ber pent nå om å få slippe unna med dette:

Jeg vil ikke ha noen mening om legalisering eller ikke. Den ene eller andre millionen av nordmenn som har prøvd cannabis, og opplevd hva stoffet kan føre med seg, utfyller den oppgaven langt bedre enn meg.

De marihuanaplantene som dyrkes i avsondrete plantasjer, stammer med stor grad av sikkerhet fra genmanipulert frø. Cannabis sativa er en av de mest manipulerte plantene vi har. Plantasjeplantene inneholder trolig 30-40 ganger så høyt innhold av det virksomme rusgivende stoffet THC (delta-9-tetra-hydro-cannabinol) som i naturlige planter. Vi har altså å gjøre med en lumsk dopbombe som kan slå vettet ut av skallen på den mest tjukkskalla. Å dyrke slikt kommersielt for siden å tjene penger på dritten, har jeg ingenting til overs for. Jeg liker ikke våpenfabrikker heller.

Cannabis er samtidig en skattet kulturplante som dyrkes i tonnevis på kommersielle cannabisplantasjer over hele verden. Fra denne arten cannabis utvinnes utrolig slitesterke tekstiler som brukes i alt fra flysetetrekk til klær. Planta vokser utrolig raskt og er svært lite utsatt for sykdommer. EUs landbruksprogram støtter en lang rekke dyrkingsforsøk. Den kunne utmerket vært satt i produksjon utendørs i Norge også, men det er forbudt fordi den til forveksling ligner den rusgivende cannabisplanta. Akkurat den logikken har jeg litt problemer med å forstå, men skjønner at det blir en utrolig slitsom oppgave for politifolk om de må vimse rundt i alskens cannabisåkere for å sjekke hvilke planter som virker og hvilke som er harmløse. Kan jeg slipper flere henvendelser om cannabis nå? Please.

www.motgift.no