Om supersøtplanten Stevia ble tillatt, ville verdens sukkerindustri gått på trynet. Slikt skjer ikke.Tenk deg at du oppdaget en plante med omlag 200 ganger så høyt sukkerinnhold som
sukkerrørplanten av en sukkertype som ikke gir tannråte, kan nytes av diabetikere, som ikke inneholder en eneste liten kalori, og som atpåtil var latterlig enkel å dyrke. Ville du satt den i
produksjon, solgt den og drømt om millioner ramlende inn på kontoen? Glem det. Selv om steviaplanten oppfylle alle disse suksesskriteriene, er den dørgende
forbudt. Det er ikke lett å finne noen rasjonell forklaring på hvorfor.
Da stevia kom på helsekostmarkedet i USA på 80-tallet, reagerte ingen. Først når planten fikk betydelig oppmerksomhet som et utmerket alternativ til tradisjonelt sukker, våknet den ikke helt ubetydelige amerikanske sukkerindustrien. Etter det som mange hevder var utilbørlig press på det amerikanske mattilsynet
(FDA - US Food and Drug Administration), dukket stevia tidlig på 90-tallet opp på listen blant de skumle og forbudte tilsetningstoffene. Foringsforsøk på rotter og mus allerede på 80-tallet hadde visstnok vist at
steviosid, det kraftfulle søtstoffet i stevia, reduserte forsøksdyras forplantningsevne. Slikt skal en selvfølgelig være meget varsom med. Ingen med vettet i behold vil finne på å godkjenne et næringsmiddel som nærmest kjemisk steriliserer befolkningen. Med vestens forbruk av godis og
cola, ville det neppe tatt mange årene om stevia skulle erstattet sukker.
Det tok ikke lang tid før det samme
forbudet ble innført i EU med samme argumentasjon. I 2003 forbød det norske
Mattilsynet mot steviainneholdende matvarer og helsekost med begrunnelse at det "ingen har klart å fremlegge dokumentasjon på at søtningstoffet er helsemessig trygt".
Foringssforsøkene på rotter som amerikanske FDA i sin tid viste til, som altså resulterte i EU-forbud og rask norsk oppfølging, er det få som klarer å spore opp kilden til. Blant ihuga "stevianere" hevdes det at doseringen på rottene skal ha tilsvart omlag 30 kg stevia per døgn for et voksent menneske. Et slikt forbruk av nærmest hva som helst trives ingen med. Leveren din knekker før du har kommet til tretti kilo gulrøtter på en døgn. Det holder forresten med tre-fire kilo
rabarbra. Begge er som kjent veldig tillatt.
En omvei rundt forbudet i Norge er å selge stevia som grønn prydplante og ikke en urt med spiseanbefaling. Skulle du etterhvert dumpe borti en, anbefaler jeg å koke bladene i vann, fryse steivialaken til isterninger eller lagre den i flasker i kjøleskapet og bruke det som søtningsmiddel til te og annet søtt drikke. Om du har tenkt på veldig mange flere barn, bør du unngå å pøse i deg litervis hver dag.
Googler du stevia (2 530 000 treff) lover jeg deg fornøyelig lesning. "Stevianerne" later til å lede an med et halv hestehode på sukkerindustrien. Mens du lurer på hva som er sann, seriøs forskning eller sukkerindustrien finansierte propaganda, kan du låne tanken til at om stevia ruinerer forplantingsevnen og får sædceller til å svømme forvirra, baklengs i ring, hvorfor i all verden finnes det fortsatt folk i
Paraguay, der har de brukt stevia som søtningstoff i omlag 1000 år? I
Japan,
Kina,
Thailand,
Korea, Israel,
Brasil og
Uruguay dyrkes planten kommersielt i stor stil. Jeg har på følelsen av at det ikke er blitt færre folk med årene der heller.
(Artikkelen er også publisert i
Dagbladet)
