Viser innlegg med etiketten Grønt snacks. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Grønt snacks. Vis alle innlegg

fredag 30. oktober 2009

Gresskar - ingen grønnsak

Allehelgens dag, eller Halloween som det nå visstnok heter, er på bærtur.

world-pumpkinlarge
Akkurat som fetterplanten agurk er ikke gresskar en grønnsak, men et digert bær. Språket "botanisk" er nemlig ikke alltid like rasjonelt: Einerbær er ikke noe bær, men en bærkongle. Bringebær er ikke bær, men en samling steinfrukter. Jordbær er heller ikke et bær, men en samling nøtter på en falsk frukt. Det er eple også, altså falsk, akkurat som at banan også er falsk, ikke frukt, men bær. Altså falsk bær. Forvirra nå? Heng med: Tomater er bær, akkurat som gresskar og slektningene melon, squash og omlag 640 andre digre bær i gresskarfamilien. Bær er ganske enkelt en samling frø pakket inn i saftig fruktkjøtt. Greit?

Gresskar er i omfang antagelig jordas aller største levende frøsamling. Når det først begynner å vokse, grenser det til botanisk horrorshow: Årets foreløpige amerikanske rekord lyder på 644 kilo (1725 pounds). Med fortsatte krysningsforsøk vil det med sikkerhet dukke opp gresskar på mer enn et tonn.

Litt annerledes halloweengotteri:
Pell ut gresskarkjernene, vask dem og dampkok i en halvtime. Tørkes og spres ut i langpanna med litt olje og salt. Sett langpannen midt i ovnen ved 200 graderC i en halvtime. Avkjøles og gumles som snacks.



mandag 9. februar 2009

Alt for søt



Om supersøtplanten Stevia ble tillatt, ville verdens sukkerindustri gått på trynet. Slikt skjer ikke.

Tenk deg at du oppdaget en plante med omlag 200 ganger så høyt sukkerinnhold som sukkerrørplanten av en sukkertype som ikke gir tannråte, kan nytes av diabetikere, som ikke inneholder en eneste liten kalori, og som atpåtil var latterlig enkel å dyrke. Ville du satt den i produksjon, solgt den og drømt om millioner ramlende inn på kontoen? Glem det. Selv om steviaplanten oppfylle alle disse suksesskriteriene, er den dørgende forbudt. Det er ikke lett å finne noen rasjonell forklaring på hvorfor.

Da stevia kom på helsekostmarkedet i USA på 80-tallet, reagerte ingen. Først når planten fikk betydelig oppmerksomhet som et utmerket alternativ til tradisjonelt sukker, våknet den ikke helt ubetydelige amerikanske sukkerindustrien. Etter det som mange hevder var utilbørlig press på det amerikanske mattilsynet (FDA - US Food and Drug Administration), dukket stevia tidlig på 90-tallet opp på listen blant de skumle og forbudte tilsetningstoffene. Foringsforsøk på rotter og mus allerede på 80-tallet hadde visstnok vist at steviosid, det kraftfulle søtstoffet i stevia, reduserte forsøksdyras forplantningsevne. Slikt skal en selvfølgelig være meget varsom med. Ingen med vettet i behold vil finne på å godkjenne et næringsmiddel som nærmest kjemisk steriliserer befolkningen. Med vestens forbruk av godis og cola, ville det neppe tatt mange årene om stevia skulle erstattet sukker.

Det tok ikke lang tid før det samme forbudet ble innført i EU med samme argumentasjon. I 2003 forbød det norske Mattilsynet mot steviainneholdende matvarer og helsekost med begrunnelse at det "ingen har klart å fremlegge dokumentasjon på at søtningstoffet er helsemessig trygt".

Foringssforsøkene på rotter som amerikanske FDA i sin tid viste til, som altså resulterte i EU-forbud og rask norsk oppfølging, er det få som klarer å spore opp kilden til. Blant ihuga "stevianere" hevdes det at doseringen på rottene skal ha tilsvart omlag 30 kg stevia per døgn for et voksent menneske. Et slikt forbruk av nærmest hva som helst trives ingen med. Leveren din knekker før du har kommet til tretti kilo gulrøtter på en døgn. Det holder forresten med tre-fire kilo rabarbra. Begge er som kjent veldig tillatt.

En omvei rundt forbudet i Norge er å selge stevia som grønn prydplante og ikke en urt med spiseanbefaling. Skulle du etterhvert dumpe borti en, anbefaler jeg å koke bladene i vann, fryse steivialaken til isterninger eller lagre den i flasker i kjøleskapet og bruke det som søtningsmiddel til te og annet søtt drikke. Om du har tenkt på veldig mange flere barn, bør du unngå å pøse i deg litervis hver dag.

Googler du stevia (2 530 000 treff) lover jeg deg fornøyelig lesning. "Stevianerne" later til å lede an med et halv hestehode på sukkerindustrien. Mens du lurer på hva som er sann, seriøs forskning eller sukkerindustrien finansierte propaganda, kan du låne tanken til at om stevia ruinerer forplantingsevnen og får sædceller til å svømme forvirra, baklengs i ring, hvorfor i all verden finnes det fortsatt folk i Paraguay, der har de brukt stevia som søtningstoff i omlag 1000 år? I Japan, Kina, Thailand, Korea, Israel, Brasil og Uruguay dyrkes planten kommersielt i stor stil. Jeg har på følelsen av at det ikke er blitt færre folk med årene der heller.

(Artikkelen er også publisert i Dagbladet)

søndag 1. februar 2009

Dyrk: Sitronmelisse

Sitronmelisse (Melissa officinalis) en en flerårig plante der mikroklima vil det. Mindre kjent under pseudonymet Hjertensfryd på norsk. Smaker ganske heftig sitron. Duftplante ved inngangsdøra.

Sortsanbefaling: `Citronella´, men finnes i mange vokseformer og størrelser
Første gang nevnt i Norge: 1694, Trondheim
Vanskelighetsgrad: Krevende
Sett i gang inne/ute: Sås inne fire–seks uker før utplanting
Så-/settedybde: 1 cm
Planteavstand/radavstand: 20 cm/20 cm
Krav til vokseplass ute: Kompostholdig hagejord. Godt egnet i stor potte
Anbefalt samplanting: Reddik, agurkurt, hvitløk
Bør holdes unna: Hestemynte

Drift: Jevnt fuktig. 1/6 av anbefalt gjødselmengde hver fjortende dag
Innhøsting: Når passelig stor
Modningstid: 80–100 dager
Særlige forhold: Sjansen for at den gleder deg neste år er stor om du ikke skjærer sitronmelissen helt ned på høsten, og dekker den godt mot frost

Passer godt til: Frisker opp kjedelig drikkevann og daff bollebakst. Ellers til fisk og fjærkre. Hevdes å ha beroligende virkning i te

Dyrk: Oregano


Oregano (Origanum vulgare) er en svært nær slektning av merian (O. majorana) og den samme planten som vår ville bergmynte. Oregano for kjøkkenet er som oftest litt mer forfinede sorter enn den ville.

Sortsanbefaling: Alle frøsorter i handel
Første gang nevnt i Norge: Ukjent
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: Sås inne tre–fire uker før utplanting
Så-/settedybde: 1 cm
Planteavstand/radavstand: 20 cm/15 cm
Krav til vokseplass ute: Kompostholdig hagejord. Godt egnet i potte
Anbefalt samplanting: Reddik
Bør holdes unna: Plager sjeldent andre planter

Drift: Jevnt fuktig. 1/4 av anbefalt gjødselmengde hver fjortende dag
Innhøsting: Når passelig stor
Modningstid: 60–80 dager
Særlige forhold: Fjern blomster så fort de titter frem

Passer godt til: Pizza uten oregano er bortkastet tid. Ellers til pølser, fyll i helstekt fugl, blomkål, kokt selleri, potet, tomat og gulrøtter

Henetet fra Late kjøkkenhager

fredag 2. januar 2009

Dyrk: Basilikum


Basilikum (Ocimum basilicum) er en ettårig om lag tretti centimeter høy plante fra Sør-Asia. God til mye mer enn du har prøvd. Har du prøvd å kline et blad inn i et myggestikk? Det hjelper mot kløen.

Sortsanbefaling: `Genovese´, `Opal´ (rød), ulike dvergarter eller sitronbasilikum med sitronsmak.
Første gang nevnt i Norge: 1666, Akershus slott
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: Sås inne tre–fire uker før utplanting
Så-/settedybde: 1 cm
Planteavstand/radavstand: 25 cm/30 cm
Krav til vokseplass ute: I le for vind og gjerne i skjul for regn. Kompostholdig hagejord. Godt egnet i potte
Anbefalt samplanting: Tomat

Drift: Jevnt fuktig. 1/6 av anbefalt gjødselmengde hver fjortende dag
Innhøsting: Når passelig stor
Modningstid: 60–80 dager
Særlige forhold: Knip topper for å unngå at planten går i frø

Passer godt til: Brukes til alt, selv afrodisikum. Ellers til spagettisauser, osteretter, erter, tomater, sopp og gresskar.

Hentet fra Late kjøkkenhager

torsdag 1. januar 2009

Dyrk: Luffa

Luffa (Luffa acutangula) er nær slektning til agurk, men smaker mer squashaktig (var ikke det et utrolig morsomt ord å lese :-) Kan bli 2–3 meter lange slyngplanter som krever støtte. Krever mye varme og kompostjord. Trolig vanskelig å få til utenfor veksthuset. Må skrelles, smaker godt bråstekt i olivenolje med litt hvitløk og karri.

Dyrk: Timian


Timian (Thymus vulgaris) er et av verdens eldste kryddere og ble trolig dyrket av sumerere for 7000 år siden. Med sikkerhet en bestanddel i egypternes balsameringsvæsker. Blir normalt noe under halvmeteren høy i Norge, men det finnes også lave sorter som også egner seg godt til fugeplanting på helleplasser. Blekblå blomster. Aromatisk mild.

Sortsanbefaling: `English Thyme´, eventuelt `Silver Queen´ med sitronsmak
Første gang nevnt i Norge: 1666, Akershus Slott
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: Sås inne to–fire uker før utplanting
Så-/settedybde: 1 cm
Planteavstand/radavstand: 20 cm/30 cm
Krav til vokseplass ute: Solrikt i sandholdig hagejord. Godt egnet i potte
Anbefalt samplanting: Gressløk og blomkarse

Drift: Jevnt fuktig. 1/6 av anbefalt gjødselmengde hver fjortende dag
Innhøsting: Når passelig stor
Modningstid: Bør fornyes annethvert år
Særlige forhold: Som det meste annet krydder blir timian mest smakfull i full sol

Passer godt til: Blad og ungskudd passer godt til cottage cheese, smelteost, skalldyrsalat og som fyll i helstekte fugler. Ellers til neper, brokkoli, rødbeter, purre og gulrøtter.

Dyrk: Kalabas

Små frukter av kalabas (Lagenaria siceraria) kan erstatte squash. Store frukter tørkes kan erstatte rytmeinstrumenter. Krever god varme og vegg. Kan vokse en halvmeter i døgnet under riktige forhold. Må bestøves med tynn pensel.

Dyrk: Basella

Basella fortjener navnet slyngspinat, og har navnet Basella rubra på latin. Smaker ganske spinat, men der er det også slutt på likheten. Blir 3–4 meter lang med 15 cm store blader. Trenger stolpestøtte. Passer godt i potter. Overvintrer neppe. Sås inne. Plantes ut ved 8–10 cm størrelse. Modner på 100–120 dager.
Stekes i olivenolje med hvitløk eller kokes.

Dyrk: Mitsuba

Mitsuba (Cryptotaenia japonica) er en flerårig bladplante som ofte kalles japansk persille. Dufter molter. Sås direkte ute på en varm, fuktig og skyggefull plass. Overdreven gjødsling ødelegger smak.
Perfekt til fisk og fugl, men bør ikke kokes mer enn et knapt minutt.

Dyrk: Amarant

Amarant (Amaranthus gangeticus) er best kjent i Europa som prydplante. Unge blader og stilker smaker fortreffelig og litt bittersøtt. Krever dyp jord, godt med vann og næring. Høstes etter 50–60 dager når planten er 12–15 cm høy.
Brukes som spinat.

Dyrk: Daglilje


Mange mener det er syndefullt å spise opp dagliljen (Hemerocallis fulva alt. H. flava) før den blomstrer. Vær syndefull. De fem centimeter lange knoppene smaker himmelsk. Plantes i dyp kompostjord. Krever lite stell. Høstes våren etter planting etter 60–80 vekstdøgn.
God i wok med svinekjøtt.

Dyrk: Bitamin-na

Bitamin-na (Brassica rapa var. rosularis) blir knapt ti cm og overlever frost ned til like mange minusgrader. Smaker best kokt. Dyrkes og pleies som Pak choy.

Dyrk: Sareptasennep

Kålplante (Brassica juncea) med sterkere peppersmak jo eldre den blir. Nær slektning av pølsesennepplanten. Enkel å dyrke og tåler litt kjølige forhold. Sås direkte ute tidlig. Dyrkes og pleies som ruccola. Modner på 50–60 dager. Bladene høstes fortløpende før planten blomstrer.
Bladene er gode i salat. Stilkene kokes.

Dyrk: Mizuna

Superenkel å dyrke. Salatplante med svak kålsmak. Blir 20 cm høy med omtrent femti cm i diameter i løpet av 40–50 dager. Dyrkes og pleies som ruccola. Blader passer i salat. Hurtigkokte stilker passer som tallerkenpynt. Pugg Brassica rapa var. japonica om du vil snakke med en latiner om planten.

Dyrk: Komatsuna

Like vanlig for japanske matelskere som salat for oss. Smaker spinatkål med litt sennep på. Sås ute. Blir 25 cm høye på 30–40 dager.
Brukes som spinat. Bedre stekt enn kokt, og heter Brassica rapa var. komatsuna på "botanisk".

Dyrk: Kailaan

Kalles ofte kinesisk brokkoli eller Brassica oleracea var. alboglabra for den som har lyst til å forstue tungen på latin. Hele planten er spiselig. Vokser raskt. Sås på forsommeren. Vannes og gjødsles som brokkoli. Høst skuddspisser av planten fra første blomstring. Slik skyter planten sideskudd.
Brukes som du ville bruke brokkoli

Dyrk: Choy sum

Blomstrende kålplante med latinsk navn Brassica rapa var. parachinensis. Skiller seg fra Pac choy (se side XX) ved at her er blomstene maten. Blir minst 30 cm på 50–60 dager. Sås derfor midtsommers for ikke å forvokse seg trevlete før frosten. Krever ivrig vanning og gjødsling.
God rå i salat og stekt sammen med hvitløk.

Dyrk: Rabarbra



Særlig enklere staude enn rabarbra (Rheum rhabarbarum) finnes knapt. Den vokser godt i mørke og i sol, tåler tørke og styrtregn, blir sjeldent syk og gir deg ny avling år etter år selv om du glemmer at du hadde en. Arkeologene mener kineserne dyrket rabarbra for 5000 år siden.







Sortsanbefaling: `Elmblitz´, `Victoria´
Første gang nevnt i Norge: 1769, Toten
Vanskelighetsgrad: Latterlig enkel
Sett i gang inne/ute: Småplanter plantes når det passer deg
Så-/settedybde: Litt lavere enn pottehøyden
Planteavstand/radavstand: Minst 80 cm/80 cm
Krav til vokseplass ute: Der det passer deg
Anbefalt samplanting: Seg selv
Bør holdes unna: Alle

Drift: Klarer seg selv
Innhøsting: Ved 12–18 cm lange stilker hele sesongen
Modningstid: Fra om lag et års alder
Særlige forhold: Som mange storvokste stauder, bør rabarbra deles hver fjerde til sjette år. Sett rotdelene du ikke vil ha i potter og gi dem bort

Passer godt til: Rå med sukker på, i supper, grøt og som råvare til vin.

Dyrk: Bondebønner


Bondebønnen (Vicia faba ssp. faba) er egentlig ingen bønne, men en vikke. Den klatrer ikke selv som andre bønner og kan derfor blåse overende når den når meteren eller så.

Sortsanbefaling: `Witkiem Major´
Første gang nevnt i Norge: 1274, Nyere
Vanskelighetsgrad: Enkel
Sett i gang inne/ute: Sås direkte ute så tidlig som mulig
Så-/settedybde: 4–5 cm
Planteavstand/radavstand: 20 cm/20 cm
Krav til vokseplass ute: Klarer seg godt i det meste av jord, men gjerne med litt ekstra kalk
Anbefalt samplanting: Kål, gulrot og knollselleri
Bør holdes unna: Gladioler, potet og rødbete





Drift: Trives fuktig. Gjødsles med 1/6 av anbefalt mengde annenhver uke
Innhøsting: Når skolmene har nådd full størrelse, men før frøene begynner å legge på seg
Modningstid: 70–90 dager
Særlige forhold: Kniper du av toppen når planten begynner å blomstre, begrenser du eventuelle luseangrep

Passer godt til: Som andre bønner