Sytten gode løkvalg

Krokus
(Crocus spp.)
5-25 cm. Tidligblomstrende og en av de aller kjæreste løkblomstene. Finnes i tusentalls varianter. Prøv safrankrokus (C. sativus) som blomstrer i september om de legges første gang i juli. Den kan bli opp til 25 cm høy!

Snøstjerne
(Chionodoxa sardensis)
10-15 cm. Hvit. Kommer like tidlig som naboens hengende snøklokker, men har stjernefomet, opprettvokstende blomst.

Snøklokke
(Galathus nivalis)
10-15 cm. Hvitblomstret som ikke sjeldent fyker i været gjennom tynt snødekke på solvarme vårdager. Et «must» nært til terrassen eller inngangspartiet.

Svibel
(Hyasinthus spp. alt. H. orientalis)
10-20 cm. Mange farger. Rak og høy blomsterstand med fantastisk duft i mai/juni.

Perleblom
(Muscari spp.)
15-25 cm. Blå. Liten prydknert som oftest titter svært tidlig fram.

Blåstjerne
(Scilla sibirica - alt. S. bifolia)
15-25 cm. Blå. Blomstring i april-mai. Kan bre seg som et blått hav i plen og bed. Med andre ord ikke et førstevalg om arealet er lite. Det finnes flere andre sorter som stikker av med frosten, også en rosa som er høstblomstrende (Scilla automnalis).

Fuglestjerne
(Ornithogalum umbellatum)
20-25 cm og hvitblomstret. Tallrike blomstersamlinger i nærmest paraplyform. Finnes også i andre varianter.

Klosterklokke
(Leucojum spp.)
20-50 cm. Oftest hvitblomstret i mai/juni. Finnes også i en ikke helt frostherdig høstblomstrende variant (L. automnale) som settes i juli/august.

Iris
(Iris spp.)
15-150 cm avhengig av sort. Mange farger. Blomstrer i mars/april. Det finnes svært mange irisarter og -sorter som fryser fort bort.

Keiserkrone
(Frittelaria imperialis)
10-100 cm. Flere farger med blomstringstidspunkt i mai/juni. Denne keiseren av løklandet kan bli en meterhøy beruselse med oransjerød blomsterstand. Skal prøves. Ofte. Mye. Finnes i dvergvarianter også.

Liljer
(Lilium spp.)
Kjempefamilie med tusenvis av varianter fra 40-170 cm i alle slags farger. Prøv den purpurfargete martagonliljen.

Prydløk
(Allium spp.)
Allium er familienavnet til all løk, også hvitløk. Flere av prydløkene er sirkusartister. Prøv den meterhøye kirgisløken eller den halvannen meter høye kjempeløken som blomstrer med tistellignende blomsterkuler i rosa til lilla.

Pinselilje
(Narcissus spp.)
10-60 cm høy med hvite, gulige eller helt gule blomster. Pinse- og påskeliljer har sine navn etter blomstringstidspunkt. Hos meg blomstrer ofte påskeliljene til pine og omvenddt avhengig av hvor solutsatt plassen de er satt på.

Tulipan
(Tulipa spp.)
Ordet tulipan er persisk og betyr turban. Den opprinnelige tulipanblomsten ser for så vidt slik ut. I dag får en tulipaner som ligner roser, halv- og heltfylte, papagøyetulipaner, små knerter og digre beist i alle farger. Det finnes også en som er så mørk violet at den nesten ser sort ut. Løp og lek!

Løk og kjøp

Om du ikke får til å sette blomsterløk, bør du kjøpe deg fiskestang i stedet, og det er i og for seg ikke noe dårlig alternativ.

All løk skal settes omlag dobbelt så dypt som de er høye. Altså skal en 5 cm høy tulipanløk settes omtrent ti centimeter ned i jorden. Særlig vanskeligere er det ikke. Løken har opplagsnæring nok til å glede både seg selv og de fleste andre til forsommeren orker mer enn løk. Et godt tips er imidlertid å hjelpe til innimellom med mye vann. Gjødsler du på våren, kan du være sikker på at noen gjødselkorn legger seg nedi bladskålen. Sammen med litt vann der, danner gjødelsen en effektiv, etsende stengeldreper. Bruk derfor kompostert husdyrgjødsel eller et flytende gjødselsslag og spre med omtanke.

Planting
Det finnes spesiallagde, små løkplantespader som forenkler plantejobben. Med en slik stikker du hull på hull til riktig dybde i bakken og setter løk omtrent hvor du vil. Krokus midt i plenen, er rimelig forlystelse.

Den mer avanserte løkleker graver ut hele felt til riktig dybde i jorda der løken skal settes. Siden organiseres høyt- og lavtvoksende løkplanter i systematiske fargeblandinger. Er du så ivrig, bør bunnen av plantefeltet dekkes av 2-3 cm sand før du setter løken. Slik har røttene lett match i letingen etter mer vann. Om jorden som graves vekk er sterkt sand- eller leirholdig, er det sjeldent dumt å blande inn 1/3 torv før du dekker til løken igjen. Jorda kan du til slutt dekke med løv.
Om du, som de fleste av oss andre er ganske lat, kan du stikke dype nok hull i bakken med en tykk pinne, fylle 2-3 cm sand i bunnen og jord over hullet. Mer noe hakk skåret i pinnen, er det enkelt å variere plantedybden til ulike løkstørrelser og -typer

I større felt av samme løkplante, kan du med hell sette annenhver løk opp ned. Slik vil løken som må en tur ned før den snur opp igjen, bruke lengre tid på å komme opp. Slik forlenges løkblomstringen enkelt.



/>Sammensetninger
Mange strever mye med å sette sammen blomsterfarger i «riktige» løkblomsterbed. Siden all løk også danner store bladverkflater med i grønt, mener jeg blomstene kan være hva de vil. Jeg er mer opptatt av høyder og blomstringstidspunkter. Det blir for dumt om alt «kliner» til på likt i akkurat samme farge og høyde. Det er mye morsommer om løkblomstringen strekker seg lengst mulig ut i tid i alle mulig former og høyder. Det kan løses ved å velge mange ulike løkplanter på samme sted.

Store felt med løksamlinger blir oftest flottere enn en løk hist og pist. Bestem deg for hvor du vil ha hva, og samle gjerne mye så nært til sitteplassen eller inngangspartiet som mulig. Husker du hvor i hagen snøen tiner først, kan du kanskje glede deg med sprudlende blomstring i en hage som ellers er dekket av snø.

Løk kan også utmerket godt settes i pottene og kassene som sommerblomster boltret seg i. Sett løken like dypt som ellers og plasser pottene et lunt og skyggefullt sted. Setter du noen løk tidlig i september, kan du ta inn en potte eller to til driving tidlig i desember. Det er billige og hyggelige julepresanger til deg selv og andre.

Når?
Løken forbereder seg i løpet av høsten på det fyrverkeriet de kan iscenesette om de er mange nok. Det betyr at løk bør settes to-tre uker før frosten dekker jorden med isskorper. Siden ingen vet når frosten setter inn, er det selvfølgelig umulig å si noe eksakt om tidspunktet. Før første oktober er sjeldent galt de aller fleste steder.

Om du er veldig sent ute, kan de kraftigste løkplantene som store tulipaner, narsisser og keiserkroner, settes i dype nok hull banket ut med spett i tæla. Jeg har lykkes med det i flere år.

Hvilke slag?
Det beste rådet om løkvalg, er å kjøpe en halvpart av de de løkplantene du kjenner og siden fråtse blant dem du aldri har møtt før. De morsomste festene er de du ikke har planlagt helt. Tulipaner er den blomsterarten som gartnere har lekt mest og lengst med. De finnes i hundretalls former og farger. Noen dufter mer enn andre.

Vær litt varsom med å sette ut løk som ikke tåler klima der du bor. Finn ut hvilken klimasone du bor i (H2=varm - H8 = kaldt), men ikke glem at mikroklimaet i en hage kan variere med 3-4 klimasoner. Et vindfullt sted langt ute i hagen kan det være 3-4 klimasoner kaldere enn inntil veggen.

Velg trygt og enkelt

Roser kan i prinsippet deles i tre; grupperoser (stilkroser og klaseroser), buskroser og slyng- eller bunndekkeroser. Innenfor alle disse hovedgruppene finnes titusener små og store varianter. Ikke alle er like godt egnet for norsk klima, er resistente mot sykdommer og tåler en bedagelig anlagt hageeier som trives med ande aktiviteter enn å passe på rosene hver dag.

Enkelte roser blomstrer en gang, setter nyper og ferdig med det. Andre holder på til etter første frostnatt. Jeg trives best med gjenblomstrende, eller remonterende roser, eller roser med gøyale nyper, siden høsten gjerne fyller hagen best med fyrverkerier av alskens merkverdige frukter, nøtter, kapsler, nyper, bær, bleknende eller rødmende bladfarger og underfundig barkformer og –farger.

I det følgende utvalget av gode roser skraper jeg bare så vidt i overflaten av hva som finnes. De siste årene har det dukket opp mange gode kanadiske roser, som med sikkerhet kommer til å bli mye brukt. Dessuten egner helt vanlige potterroser, som du oftest bare bruker inne, helt utmerket til planting ute. De overvintrer godt og blir som oftest kjempestore med årene.


Ti gode grupperoser som egner seg solitært (alenestående) eller helst i grupper.
´Duftvolke´ - sterk rød stilkrose til 60 cm høyde
`Burgund 81´ - mørkrød stilkrose til 80 cm høyde
`Esmerelda´ - gammelrosa stilkrose til 80 cm høyde
`Pascali´ - hvitt stilkrose til 60 cm høyde
`Peace´ - lysgul/orange stilkrose til 80 cm høyde
`Bonica 82` - rosa klaserose til 70 cm høyde
`Fredensborg´ - lkasrød klaserose til 50 cm høyde
`Katharina Zeimet´ - hvit klaserose til 50 cm høyde
`Montana´ - rød klserose til 60 cm høyde
`Gold Marie 82´ - gul klaserose til 70 cm høyde

Ti gode buskeroser som egner seg godt solitært (enkeltstående) plantet og enkelte små til grupper.

`Feuerwerk´ - omlag en meter høye, orangerød, gjenblomstrende, opprette og nypefrie.
`Hansa´ - til halvannen meter, purpurrrøde, gjenblomstrende, utbredt vekst og nypefrie
`Lichtköningen Lucia´- omlag en meter, sterkt gule blomster, gjenblomstrende, opprett vekst og nypefrie.
`Nevada´ - Noe over en meter, hvite blomster, gjenblomstrende, tett utbredt vekst, nypefrie
Kystkvitrose (Rosa x alba `Suaevolens´)- kan bli tre meter, hvite blomster, ikke gjenblomstrende, store nyper.
Kinesisk villrose (Rosa helenae) – til tre meter, lysgule små blomster, ikke gjenblomstrende, små søte nyper.
Sentifolierose (Rosa centiflora `Major´) – Meterhøy, lysrøde blomster, ikke gjenblomstrende, store, lange nyper.
Kapusinerrose (Rosa foetida bicolor) – til halvannen meter, dobbeltfarget gul/dyprød, ikke gjenblomstrende, få små nyper.
Lirose (Rosa pimpinellifolia `Plena´) – Halvannen meter, hvite blomster, ikke gjenblomstrende og heller ikke nyper.
Rosa rugosa – en stor og meget kraftig gjeng meterhøye roser med mange forskjellige vokseformer, størrelser og farger. Mange kjenner de enkleste med rosa eller hvite blomster med ganske gode spisenyper fylt av ”kløpulver”. Det finnes mange, mange fler som også er godt egnet til hekk.

Ti gode slyngroser
`Flammentanz´ - rødpurpur
`La Rêve´ - kraftig gul
`Polstjärnan´ - hvit
`Etyde´ - dyp rosa
`Goldstern´ - gul
`Coral Dawn´- lys rød
`Emelie´ - blek rosa
`Santana´ - mørk rød
`Gruss an Heidelberg´ - purpurr
`Purity´ - hvit

(Utvalg fra ”Late hager”, Tor Smaaland, Kagge Forlag 2003)

What the heck?

De siste tyve årene er det plantet omlag enogsekstitusen kilometer tujahekk i Norge. Det er nok nå.

Hekker flest er egentlig skapgjerder man slipper å male. Med årene endrer de fleste uungåelig karakter fra tett naboskjerm til noe som sterkt ligner en samling pinner med noe bladtjafs på toppen stukket i bakken. Hekk er en pussig konstruksjon som naturen aldri ville ha funnet på å finne opp. Opprinnelig stammer idéen fra digre hageanlegg eller fra léplantinger på enda større jorder. Om du fortsatt er fast bestemt på å hekke deg inne, har jeg fem gode råd til deg:


1)
Velg hekkplanter du er 104% sikker på at holder seg friske og tåler mikroklimaet der du bor. Det finnes ikke noe mer deprimerende enn en hekk som dauer i frost eller av skadedyr akkurat det året det skjulte den den skulle skjule.

2)
Kjøp kraftige buskplanter og ikke tipakningrer med pinglehekkplanter. Sistnevnte utfører hekkjobben for deg lenge etter at du glemte hvorfor du plantet den.

3)
Bland minst fire forskjellige plantetyper med omlag samme høyde som voksne i hekken. Velger du samtidig planter som blomstrer eller setter vakker høstdrakt til litt forskjellig tidspunkt, blir hekken mer livlig.

4)
Plant i en plantegrøft og ikke i enkelthull så plantene får likeverdige vekstvilkår.

5)
Fjern gresset under hekkplantene og plant småbusker og småstauder i forkant av hekken slik at de vil dekke for innsyn når hekken en gang i fremtiden blir glissen.

Lar du dette få gro fritt, oppnår du en sammensatt og opplevelsesrik vegetasjonsskjerm framfor en rett, strigla hekk.

Her har du femten gode frittvoksende hekkplanter:
Sibirlønn, svartsurbær, dielsmispel, blåleddved, tatarleddved, buskmure, blærespirea, svarthyll, gentspirea, filtkrossved, junisøtmispel, blomstermispel, gullrips, alperips, amerikahagtorn.





Formklippa hekk
Når folk hevder at formklippa hekker er en unaturlig konstruksjon, og dessuten en uetisk måte å behandle planter på, pleier jeg å spørre hva plen er da? Problemet med strigla hekker er at de alltid krever din tilstedeværelse, du vil alltid streve med å få til grenselandet mellom der plenen slutter og hekken begynner. Alt mulig spirer der i sol. Er det på skyggesiden, vil alt annet enn plen trives best, særlig mose. Belønningen når du endelig får en formklippet hekk, er verdt alt.

Slik får du det til:
1)
Kjøp velvoksne hekkplanter, plant dem i plantegrøft så de får likeverdige vokseforhold og skjærr av omlag 1/3 av hver eneste plante. Selv om dette føles kjipt, venter belønningen allerede neste år. Beskjæringen resuterer i ubalanse mellom rot- og greinmasse. Røttene vil derfor pumpe opp alt de kan for å få balanse igjen. Resulatet er enorm skuddvekst.
2)
La hekkplantene få vokse vilt hele neste vekstsesong. Ikke ta toppen av dem enda, men hold plantene i pyramideform; tynn oppe - tjukk nede.
3)
Når hekkplantene har nådd idealhøyden du og anboen kan enes om, tar du toppene og gir deg aldri på pyramideformen.

Her har du ti gode hekkplanter som tåler å bli tukta:
Buksbom, agnbøk, hassel, blankmispel, bøk, liguster, alperips, barlind, tuja, småbladet lind,

Espalgjerde
Om det ikke er plass, verken mentalt eller fysisk, til en høy skjermende hekk mellom deg og naboen, kan det tenkes at han liker slyngler! Hjemme hos meg har jeg sattt opp et to meter høyt espaljée som alle mulige og umulige slyngplanter leker seg med. Det tar ubetydelig plass og er like vakkert på begge sider. Han får roser. Jeg får skjerm. Jeg har også plantet to frukttrær inntil espaléet som jeg klipper hardt så de holder seg i gjerdeform. Om fem-seks år kan jeg skjære ned espaléet for da har trærne overtatt oppgaven.

Her har du noe gode slyngler
Det finnes titusentalls sorter klematis. En edl av dem holder ikke. Clematis alpina `Ruby´, `Pamela Jackman´ og `Alv´ holder seg friske. Det gjør Clematis tangutica, C. viticella og C. vitalba også.
Det finnes nesten like mange slyngroser. Velg sorter som tåler dobbelt så mye frost som du tror de må.

Ellers er det grunnlag for å leke med:
Rødkattebusk, pipeholurt, klatrebeinved, humle, klatrehortensia, vivendel og druer der det er varmt nok.

Hentet fra boka "Late hager", Kagge 203/2008